Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 114 (skann 116)

114 Frie taleøvinger: Gjennom frie taleøvinger skal elevene utvikle ferdighet i fri muntlig kommunikasjon. Grunnlaget må være det elevene har lært gjennom bundne taleøvinger. Gjennom aktivitetene i norsktimene må elevene stadig oppmuntres til å bruke de setningene de kan. Det må skapes situasjoner f.eks. ved lek eller dramatisk virksomhet der elevene får øving i å bruke språket fritt. Spørsmål, bilder og oppgaver av forskjellig slag kan også være utgangspunkt for fri fortelling. Hvis elevene tas med på ekskursjoner f.eks. til butikker, byggeplasser cl., kan de få mulighet for samtale med andre enn lærer og klassekamerater. Det må ikke stilles for strenge krav til språklig korrekthet under frie taleøvinger. Læreren bør være varsom med å gripe inn med rettelser. Evnen til å gjøre seg forstått og spontant å finne dekkende uttrykk for ens tanker er av stor verdi, selv om eleven gjør formelle språkfeil. Tekstbehandling: For elever som får sin første leseopplæring på morsmålet, vil tidspunktet for å starte med norsk lesning være avhengig av elevenes leseferdighet på morsmålet. Denne leseferdigheten må være så god at elevene kan lese nytt stoff av passende vanskegrad før de begynner med å lese norske tekster. De må også kunne analysere morsmålet slik at de kan skrive det. Tidspunktet for leseopplæring i norsk vil derfor være noe ulikt for de forskjellige elevgruppene, men i slutten av 2. eller i begynnelsen av 3. skoleår burde de fleste av disse elevene kunne begynne å lese og skrive norsk. For disse elevene bør lesning og skrivning følge det muntlige opplegget. Her må også alt stoff som bearbeides skriftlig, være kjent muntlig på forhånd. En må sikre at elevene får en grundig innføring i norsk rettskrivning. Lese- og skriveopplæringen må tilpasses elevenes modenhetstrinn, samtidig som det er viktig at det blir lagt stor vekt på de grunnleggende ferdigheter for lesning og rettskrivning også for elever på et høyere alderstrinn enn begynnertrinnet. Elever som får sin første leseopplæring på norsk, bør før den tar til, få en muntlig innføring i språket. Den muntlige opplæringen må fortsette opp gjennom klassene, og skal foruten å gi øving i muntlig bruk av norsk være en støtte for lese- og skriveopplæringen. Bare tekster som er kjent muntlig for elevene, nyttes til lesning og skrivning. Elevene må etter hvert lære å lese også ukjent tekst. I denne sammenheng bør elevene lære å bruke ordbok, norsk — morsmål. En bør legge stor vekt på stillelesning med oppgaver som stiller krav til innholdsforståelse. Elevene bør også oppmuntres til fri lesning på egen hånd. LÆREMIDLER Følgende hjelpemidler må betraktes som nødvendige for å sikre en god undervisning i norsk som fremmedspråk: 1 . Et godt utstyrt klasserom med plass til lek og fri bevegelse. 2. Komplett læremiddelsystem for opplæring i norsk, eller lærebøker og lærerhåndbøker med tilpasset materiell for muntlige og skriftlige øvinger. 3. Ting, modeller, bilder, fianellografmateriell, hånddokker, formingsmateriale, spill m.v. 4. Skolekringkastings- og skolefjernsynshefter. 5. Lydband og lydbandinnspillinger. 6. Nødvendige AV-apparater med utstyr. 7. Vanskegraden stoff til utfyllende lesning, oppslagsbøker og leksika. Ønskelig tilleggsutstyr : Et antall undervisningsbandspillere eller språklaboratorium. VURDERING Ved vurdering av elevenes framgang i norsk må en ta hensyn til alle fire delferdigheter som er målet for opplæringen. Prøver som brukes i forbindelse med vurderingen, bør derfor dekke høreforståelse, muntlig uttrykksevne, seinere også leseforståelse og skriftlig uttrykksevne. Prøvene, som må tilpasses elevenes modenhetsnivå og undervisningens varighet, kan være delprøver som tar for seg bestemte, avgrensede sider ved opplæringen eller språkferdigheten, eller de kan være diagnostiske for å måle resultatet av selve undervisningen som et korrektiv til videre arbeid. Som grunnlag for meldinger til hjemmet om den enkelte elevs språkferdighet og råd om videre skolegang må det gis helhetsprøver som tar hensyn til alle sider ved språkferdigheten. Helhetsprøver nyttes også til vurdering av hvor lenge eleven har bruk for fremmedspråkundervisning i norsk. Målet må være at elevene skal vurderes likt med elever som har hatt norsk som morsmål og konkurrere på like fot med dem etter endt 9-årig skolegang. Når en slik sammen)iknende vurdering kan finne sted, er avhengig av den enkelte elevs undervisningstilbud og behov for undervisning i norsk som fremmedspråk.

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 114 skann 116

Siter