Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 106 (skann 108)

106 Norsk og andre fag Gjennom hele grunnskolen bør det være nær sammenheng mellom norsk og andre fag. I norsk vil en naturlig hente emner til taleopplæringen, leseopplæringen og den skriftlige opplæring fra andre fagområder. Norsklæreren må under øvingen i å bruke språket utnytte elevenes særinteresser og faglige engasjement. På de laveste klassetrinnene bør bl.a. heimstadlære, kristendomskunnskap og norsk være knyttet nært til hverandre. Vanligvis vil ikke dette by på særlige problemer, da klasseforstanderen vil undervise i alle fag. På de følgende trinn vil det være en stor fordel om klassen har samme lærer i norsk og samfunnsfag og gjerne også i naturfag. I alle fall er det nødvendig at norsklæreren har et nært samarbeid med læreren i disse fagene. Om en utnytter de muligheter som er til stede, vil det kunne legges opp årsplaner med fullstendig samordning av norsk og flere andre fag. På grunnlag av opplysninger fra faglærerne vil norsklæreren kunne lage et arbeidsprogram og finne stoff og oppgaver som støtter undervisningen i f. eks. samfunnspg naturfagene. Regelmessige klasselærermøter vil være til stor hjelp. Oppgaver kan gis i fellesskap av lærer i orienteringsfag og lærer i norsk. Norsklæreren kan med fordel hjelpe elevene med arbeidsformen og med oppbygging av oppgaven, mens læreren i orienteringsfag kan være behjelpelig med å skaffe fagstoff. Gjennomgåingen av resultatene kan falle i en språklig og en faglig del. Også med musikklærer og formingslærer bør norsklæreren ha nært samarbeid. Norsklæreren kan sørge for at teksten til sanger som innøves i musikktimene, blir gjennomgått i norsktimene, og i formingstimene kan elevene illustrere tekster som leses i norsktimene. 3. Hefter til innøving av elementær leseteknikk. De behøver ikke å ha illustrasjoner i forbindelse med øvingene, men kan heller ha blanke sider som elevene selv kan tegne på. 4. Systematisk oppbygde hefter til bruk i leseopplæringen. Selvinstruerende og helst selvkontrollerende arbeidsoppgaver i tilknytning til tekstene. Det bør finnes ulike hefter som behandler de samme emner, men som stiller forskjellige krav til leseferdighet og språklige forutsetninger. 5. Klassebibliotek i alle klasserom. Bøkene velges ut og byttes om etter elevenes interesser og behov. Variert bokutvalg med tilpasset vekt på opplevingslesning, informasjonslesning, utfyllende lesning og oppslagsbøker. Hjelpebøker og oppgav esamlinger bør være selvinstruerende og selvkontrollerende. 6. Skolebiblioteket. Rikelig utvalg av barneog ungdomsbøker, bøker for voksne, skuespill, lyrikksamlinger, antologier med utdrag av norsk og utenlandsk litteratur, noveller og eventyr, og dessuten bildemateriell og emnehefter til informasjonslesning. Variert litteratur på sidemålet og på svensk og dansk. Tilstrekkelig antall eksemplarer og i en del tilfeller klassesett. 7. Tekster på plate og band. Det vil være en fordel om en del av de svenske og danske tekstene elevene leser, er innlest på band av mennesker som har språket som morsmål. 8. Hver enkelt elev skal ha ordliste (fra 8. klassetrinn også for sidemålet), språklære, oppgavesamlinger og hjelpebok i studieteknikk. LÆREMIDLER 1. Variert øvingsmateriell for den grunnleggende opplæring, slik som utvalg av papir og kartong, hvitt og farget, fargestifter, pensler, maling og lim, leire, plastilin, pappmasjé, stoff-filler og sakser, pedagogiske leggespill og lesespill, som bør være selvkontrollerende, bokstavbrikker, flanellografmateriell, sandkasse. 2. En bok barna kan arbeide seg glad i fra første dag på skolen. Boka skal ikke kreve kunnskaper om bokstaver eller tall. Men den må ha systematiske øvinger for utvikling av retningssans og koordinasjon øye/hånd, øvinger med likheter/ulikheter 0.1. VURDERING Det er viktig at læreren har klart for seg de mål som er satt for faget, så han gjennom den daglige vurdering kan ha en mening om i hvilken grad målene blir nådd. Innlæring av kunnskaper og ferdigheter er et viktig område av faget, og vurderingen vil naturlig nok bli preget av dette. Men undervisningen i norsk skal også ta sikte på å utvikle interesser og fremme modenhet og selvstendighet. Det er derfor om å gjøre å unngå at bare enkelte sider ved arbeidet med faget blir vurdert. Både lærerens daglige vurdering og den mer formelle vurdering bør gjelde resultater og framgang på så mange felter som mulig, således leseferdighet, oppfatningsevne, evne til å fortelle,

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 106 skann 108

Funn på siden 6

Siter