Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave, s. 107 (skann 109)

107 skildre, vurdere og resonnere, evne til skriftlig framstilling av hendinger, opplevelser og egne tanker. Vurderingen må også omfatte kunnskaper i norsk, f. eks. i språklære, rettskrivning, tegnsetting og setningsbygning, og kjennskap til sidemålet. Likeså må en vurdere elevenes kjennskap til norsk litteratur. Opp gjennom skoleårene vil vektleggingen på de forskjellige områder variere. Kravene om formell språkferdighet må ikke være for strenge på barnetrinnet. Men gjennom hele skoletiden er innøving av en rekke ferdigheter en sentral oppgave i norskundervisningen. Foruten den vurderingen som læreren foretar daglig, og som bygger på hans observasjon av de arbeidsoppgaver elevene utfører som et naturlig ledd i undervisningen, kan det stundom være nødvendig å lage felles prøver. Det kan være prøver der en ønsker å måle elevenes kunnskaper og ferdigheter på visse områder, f. eks. leseprøver, rettskrivningsprøver og prøver som måler evnen til å bruke språket muntlig og skriftlig. Slike prøver vil læreren i mange tilfeller lage selv. Også prøver som er ferdig utarbeidet og eventuelt normert, kan være et godt hjelpemiddel for læreren. Prøver av denne art kan vise klassens nivå i forhold til en landsnorm, og kan derfor være til hjelp når en skal vurdere undervisningsopplegget i en klasse. I norsk er det særlig viktig at vurderingen er rådgivende. Skal den kunne være det, må den ta hensyn til individuelle forutsetninger. Ikke minst når det er spørsmål om å finne fram til elever med spesielle lese- og skrivevansker, er vurdering ut fra slike synspunkter av stor betydning. Ved en undersøkelse av slike elever bør en bruke diagnostiske prøver, selv om også en vanlig leseog diktatprøve kan fortelle noe om årsakene til elevens vansker.

Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave s. 107 skann 109

Funn på siden 4

Siter