Det samiske læreplanverket 1997 (L97S), s. 96 (skann 819)

religioner og livssyn. Sentrale kunnskapsområder er derfor de klassiske bibelfortellingene og annet stoff fra Bibelen, hovedlinjer og hovedpersoner i kristendommens historie og grunntrekk i kristen tro og etikk. Opplæringen omfatter videre hovedtrekk i andre levende religioner og livstolkninger og noen sentrale spørsmål i filosofiske og allmennetiske oppfatninger av mennesket. Opplæringen skal dessuten vektlegge andre urfolks religioner og samisk førkristen religion i et kulturhistorisk perspektiv. De samme pedagogiske prinsipper skal legges til grunn for arbeidet med kristendommen og arbeidet med andre religioner og livssyn. Faget skal være åpent og bidra til innsikt, respekt og dialog på tvers av tros- og livssynsgrenser og fremme forståelse og toleranse i religiøse og moralske spørsmål. Det skal ikke være en arena for forkynnelse. Faget skal gi kunnskap om, ikke opplæring til, en bestemt tro. Det skal ivareta barns og unges identitet ut fra egen tilhørighet, samtidig som det skal fremme dialog. Kort historikk En del av den lutherske reformasjonens program var at barn skulle lære å lese og skrive, slik at de selv kunne ha tilgang til Bibelen og ikke være avhengige av andre fortolkere. Å opprette skoler hadde derfor høy prioritet i de lutherske landene. I Norge var kristendomskunnskap det viktigste faget i allmueskolen fra 1739. Faget tjente som konfirmasjonsundervisning, men bidrog også til å øke allmenndannelsen. Bibel, katekisme og salmer stod sentralt i opplæringen. Derfor ble disse skriftene tidlig oversatt til samisk. Pontoppidans katekismeforklaring utgjorde en vesentlig del av fagets innhold til langt ut på 1 800-tallet. En mer og mer kritisk holdning til katekismelæringen førte til at det ble lagt større vekt på blant annet bibelhistorie og kristendommens historie, som knyttet lærestoffet nærmere til felleskulturen og til nasjonen. Opplæringen ble i denne forbindelse brukt av myndighetene i fornorskningspolitikken overfor samene. Normalplanen av 1939 medførte en større utvidelse av lærestoffet. Faget ble mer åpent og inkluderende, og dets allmenndannende preg ble framhevet ende sterkere. I 1969 slo Stortinget fast at faget ikke skulle fungere som kirkens dåpsopplæring. 1 1970-årene oppstod det imidlertid en splittelse av faget, og livssynskunnskap ble innført som et alternativ for elever som var fritatt for kristendomskunnskap. I fagplanene i M74 og MB7 ble det lagt ytterligere vekt på etiske spørsmål, og slektskapet mellom kristen og humanistisk etikk ble understreket. MB7 ble også tilpasset samiske forhold og oversatt til nordsamisk. I oktober 1995 vedtok Stortinget å innføre et nytt fag: «kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering», som skal være felles for alle elever. Opplæringen skal ha sitt utgangspunkt og tyngdepunkt i kristendommen i den stedegne form som har preget og preger SIDE 96 KRISTENDOMSKUNNSKAP

Det samiske læreplanverket 1997 (L97S) s. 96 skann 819

Siter