Det samiske læreplanverket 1997 (L97S), s. 304 (skann 611)

På mellomtrinnet blir forskjellen i den musikalske interessen, forståelsen og utøvelsen tydeligere fra elev til elev, blant annet fordi mange begynner med opplæring på et instrument i musikkskolen eller i et korps. Skolen må bruke og bygge videre på de musikalske erfaringene og interessene elevene har. Elevene må få øving i å framføre både egenprodusert og annen musikk og dans, alene og i grupper. Slike aktiviteter bør planlegges med tanke på samarbeid med og besøk av dansere, joikeaktører og musikere, for eksempel gjennom Rikskonsertene. Elevene kan også besøke joikeaktører, musikere og spillemenn, eller institusjoner i nærmiljøet for å holde konserter. På ungdomstrinnet skal en ta hensyn til at mange av elevene er påvirket av ulik musikksmak, ulike musikkvaner og ulik livsstil. Noen elever kan være kommet svært langt som utøvere i ulike sjangrer. Denne gruppen kan også ofte være gode lærere for hverandre og for yngre elever. Mange har musikalske forbilder og glødende musikkinteresse i helt spesielle retninger. I dette mangfoldet ligger det en styrke og en stor utfordring for musikkfaget på ungdomstrinnet. Arbeidsmåtene på ungdomstrinnet må avspeile at elevene er en ressurssterk musikkgruppe. De bør være med på å velge ut lærestoff og være med i planleggingen av læringsprogrammer ut fra de rammene som målene og hovedmomentene i læreplanen setter. På hvert årstrinn skal elevene også møte utfordringer som peker utover skolesamfunnet, for eksempel ved å arrangere konserter og forestillinger. Kor, korps, band og musikk- og dansegrupper knyttet til skolen er av stor verdi for musikkopplæringen. Skolene bør aktivt prøve å få til et samarbeid med kommunale musikk- og kulturinstitusjoner, med Rikskonsertene og andre som formidler skolekonserter, med spillemannslag og dansemiljøer, og med teatre. Viktige sider ved faget, for eksempel arbeidet med å skape en felles joike-, sang- og dansekultur, utvikler seg best gjennom et aktivt samspill mellom elevene, klassene, lærerne, foreldrene og andre, og mellom skolen og lokalmiljøet. Det musikalske lærestoffet elevene møter, skal for en stor del være forankret i samisk kultur og tradisjon knyttet til både nåtid og fortid. Det skal også ha en klar forankring i norske, nordiske og etter hvert internasjonale tradisjoner. Samlet skal opplæringen være et møtested for flerkulturell forståelse og toleranse. Gjennom hele opplæringen skal det legges stor vekt på gode og fleksible modeller for organisering. Når aktivitetsformen krever det, som i samspill på instrument og arbeid med komponering, må man kunne arbeide i mindre grupper. I andre sammenhenger, som i skolekor, konserter og forestillinger, kan det være naturlig med større grupper. SIDE 304 MUSIKK

Det samiske læreplanverket 1997 (L97S) s. 304 skann 611

Siter