Læreplanverket 1997, s. 90 (skann 92)

tet ut fra egen tilhørighet, samtidig som det skal fremme dialog i en felles kultur. Å møte nye tros- og livstolkninger med forståelse forutsetter at ny kunnskap lar seg innordne i en sammenheng som allerede er kjent. Faget har derfor flere funksjoner i grunnskolen: å formidle tradisjon, å ivareta identitet og å bygge broer som gir innsikt og fremmer samtale. Kort historikk En del av den lutherske reformasjonens program var at barn skulle lære å lese og skrive, slik at de selv kunne ha tilgang til Bibelen og ikke være avhengige av andre fortolkere. Å opprette skoler hadde derfor høy prioritet i de lutherske landene. I Norge var kristendomskunnskap det viktigste faget i allmueskolen fra 1739. Faget tjente som konfirmasjonundervisning, men bidrog også til å øke allmenndannelsen. Bibel, katekisme og salmer stod sentralt i undervisningen. Pontoppidans katekismeforklaring utgjorde en vesentlig del av fagets innhold til langt ut på 1800-tallet. En mer og mer kritisk holdning til katekismelæringen førte til at det ble lagt større vekt på blant annet bibelhistorie og kristendommens historie, som knyttet lærestoffet nærmere til felleskulturen og til nasjonen. Normalplanen av 1939 medførte en større utvidelse av lærestoffet. Faget ble mer åpent og inkluderende, og dets allmenndannende preg ble framhevet enda sterkere. I 1969 slo Stortinget fast at faget ikke skulle fungere som kirkens dåpsopplæring. I 1970-årene oppstod det imidlertid en splittelse av faget, og livssynskunnskap ble innført som et alternativ for elever som var fritatt for kristendomskunnskap. I fagplanene i M 74 og MB7 ble det lagt ytterligere vekt på etiske spørsmål, og slektskapet mellom kristen og humanistisk etikk ble understreket. I oktober 1995 vedtok Stortinget å innføre et nytt fag: «kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering», som skal være felles for alle elever. Opplæringen skal ha sitt utgangspunkt og tyngdepunkt i kristendommen i den stedegne form som har preget og preger norsk kultur- og samfunnsliv, men også være økumenisk åpen og gi kunnskap om andre kristne trosretninger. Faget skal samtidig gi god kunnskap om andre religioner og livssyn og om generelle etiske og filosofiske emner. Arbeidsmåter i faget Den estetiske dimensjon har til alle tider vært en sentral del av det religiøse uttrykk. Det er nærliggende å la dette slektskapet mellom religiøs og estetisk arv komme tydelig fram i opplæringen gjennom vekt på bildende kunst, arkitektur, musikk, drama og litterære tekster. SIDE 90 KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING

Læreplanverket 1997 s. 90 skann 92

Siter