Læreplanverket 1997, s. 89 (skann 91)

INNLEDNING Fagets plass i skolen Religion og livssyn har vært en formende kraft i alle samfunn og har en stor plass i alle menneskers liv. De fleste møter et mangfold av religioner og livssyn ved opphold i andre land, og alle møter dette mangfoldet i dagens Norge. Å kunne omgås med åpenhet og samtale med kunnskap og respekt, med tillit og godhet, er egenskaper alle trenger å tilegne seg. Religion har gitt svar på menneskenes dypeste spørsmål. Svarene har hatt mange former, fra de prøvende til de trosvisse, fra de enkle til de kompliserte. Religionene har utfordret menneskets tanker, forløst deres følelser og styrt deres handlinger. Forskjellene i svar går ikke bare på tvers av de store religionene, de gjør seg også gjeldende innen den enkelte religion. Hver av de store religionene rommer ulike tradisjoner og retninger, ulike uttrykksformer og idealer. Mange av disse forskjellene - både innen de store religionene og mellom dem - oppleves som så viktige at de har ført til splittelse og strid, både i kultur og i politikk. Samtidig er religion en kilde til inspirasjon som strekker seg utover det trosmessige og favner videre enn egne trosfeller. Tro og livssyn former den enkeltes selvoppfatning, tilhørighet og feste. Kristen tro og tradisjon utgjør en dyp og bred strøm i norsk og europeisk kultur og historie. En innføring i denne tradisjonen i all dens rikdom åpner perspektiver og skaper sammenhenger som er avgjørende for å kunne orientere seg i samfunnet. Uten kjennskap til den kristne tro og tradisjon fratas framtidens unge et viktig grunnlag for å forstå normer og verdier, språk, litteratur og kunst. Uten slik kunnskap får de også vansker med å følge med i og forstå en rekke av skolens øvrige fag, fordi de vil mangle viktige deler av de felles referanserammer. Opplæringen i faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering skal gi elevene grundig innsikt i kristendom og hva kristen livstolkning innebærer, og god kunnskap om andre verdensreligioner og livssyn. Sentrale kunnskapsområder er derfor de klassiske bibelfortellingene og annet stoff fra Bibelen, hovedlinjer og hovedpersoner i kristendommens historie og grunntrekk i kristen tro og etikk. Opplæringen omfatter videre hovedtrekk i andre levende religioner og livstolkninger og noen sentrale spørsmål i filosofiske og allmennetiske oppfatninger av mennesket. De samme pedagogiske prinsipper skal legges til grunn for arbeidet med kristendommen og andre religioner og livssyn. Faget skal være åpent og bidra til innsikt, respekt og dialog på tvers av tros- og livssynsgrenser og fremme forståelse og toleranse i religiøse og moralske spørsmål. Det skal ikke være en arena for forkynnelse. Faget skal gi kunnskap om, ikke opplæring til, en bestemt tro. Det skal ivareta den enkelte elevs identi- SIDE 89 KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 89

Læreplanverket 1997 s. 89 skann 91

Siter