Elevane må i arbeidet sitt få utnytte og utvide interessene sine
til fagleg fordjuping og få innverknad på valet av lærestoff. Prinsippa
for vitskaplege arbeidsmåtar tilpassa alderen og føresetnadene til
elevane gir dei ein reiskap for å vinne ny kunnskap og innsikt og for
analyse og kritisk vurdering. Opplæringa på ungdomssteget skal
medverke til læring gjennom praktiske og handlingsretta oppgåver.
Elevane må få høve til å handle ut frå kunnskap, hauste røynsler med
å bruke kunnskapen og sjå korleis han kan brukast på nye måtar. Dei
må og få høve til å tileigne seg ny kunnskap og røynsle gjennom
handling og val.
Elevane skal stimulast til sjølvstende, konsentrasjon og samarbeid.
Arbeidsoppgåver og arbeidsmåtar må ta omsyn til det. Elevane
skal ha medansvar for planlegging, gjennomføring og vurdering av
felles oppgåver og si eiga læring. Øving i å stå fram for andre og presentere
eit stoff må høyre til læringa. Opplæringa skal stimulere til
deltaking i kultur- og fritidsaktivitetar og leggje til rettes for at elevane
kan bruke desse røynslene i opplæringa.
Det er viktig at elevane får god kjennskap til dei ulike tilboda i
vidaregåande opplæring før dei skal velje utdanning etter grunnskulen.
Rose-Marie Huuva:
Ferten Guodit/Må dra,
1980. Olje på lerret
ARBEIDSMÅTAR, LÆREMIDDEL OG VURDERING
Arbeidsmåtar
Læreplanane for faga legg vekt på at elevane skal vere aktive, handlande
og sjølvstendige. Dei skal få lære ved å gjere, utforske og prøve
ut i aktivt arbeid fram mot ny kunnskap og erkjenning. Arbeidsmåtane
skal gjere sitt til at elevane utviklar nye perspektiv, at dei får
impulsar og møter utfordringar som saman med aktivt arbeid og eigen
innsats kan medverke til auka kompetanse og sjølvrespekt. Til-
SIDE 75 PRINSIPP OG RETNINGSLINJERSkann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Læreplanverket 1997, s. 75». Versjon 2026-09-28. /planer/l97/l97-komplett/s/77/