Læreplanverket 1997, s. 316 (skann 322)

utvikling av språk- og kulturbevissthet. Alle språkfagene står i et gjensidig vekselsforhold, og de både utfyller hverandre og bygger på hverandre. Arbeidsmåter i faget Arbeidsmåtene i faget skal fremme læring gjennom aktiv deltaking og skapende virksomhet. Elevene skal få ta i bruk mange sider ved seg selv og lære på sin egen måte. Elevene kan tilegne seg språklige elementer i ulik rekkefølge, og de kan også tilegne seg til dels forskjelligartete kunnskaper i språket. Gjennom samarbeid med lærere og medelever får elevene erfaring med å forme sin egen læring. Arbeidet med språket gjøres både praktisk og teoretisk, slik at elevene får mulighet til å oppdage og undersøke språket og ta det i bruk fra første stund, og gjennom sin egen språkbruk gradvis systematisere sine oppdagelser og prøve ut kunnskapen sin om språket. Det legges vekt på at elevene også skal arbeide med tekster som ikke er laget med tanke på språkopplæring (autentiske tekster). Gjennom slike tekster vil elevene få kontakt med det levende språket slik de møter det i de kvensk/finske områdene og i Finland. De tre hovedtrinnene har sine særpreg. På småskoletrinnet skal elevene få mulighet til å leke med, utforske og bruke språket. På mellomtrinnet er elevene mer faktaorientert, men det er viktig å fortsette med en lekende tilnærming og å bruke alle sansene også på dette trinnet. På ungdomstrinnet blir elevene etter hvert mer selvstendige og kan i større grad ta del i planlegging og utforming av arbeidsoppgaver. I arbeidet med språklæringen legges det vekt på skapende virksomhet og opplevelse, der drama og musikk får en naturlig plass, og der elevene får bruke språket til å produsere egne muntlige og skriftlige tekster som også kan deles med andre. Dette er tekster i vid forstand og omfatter både muntlig og skriftlig språkbruk. Det legges vekt på den estetiske utformingen både av lærestoffet som elevene møter, og av det de selv lager. Når elevene retter oppmerksomheten mot forholdet mellom form og innhold og oppdager at flertydighet gir flere veier til forståelse og innsikt, kan de finne det rom de trenger for å utfolde seg med og på språket. Da kan de undersøke, tolke og bruke fantasien sin. Feil kan ofte betraktes som tegn på læringsutvikling. Prosessen som er knyttet til utviklingen av elevenes egne tekster, får derfor spesiell oppmerksomhet. Elevenes egen vurdering av tekstene de lager, og av selve arbeidsprosessen bidrar til at de utvikler innsikt i egen språklæring og progresjon. I arbeidet med finsk som andrespråk må en tilstrebe tverrfaglig samarbeid. Lokale geografiske navn i finsk språkdrakt, kvensk/finske kulturytringer i lokalmiljøet, husflids- og håndverkstradisjoner, skikker, matretter, musikktradisjoner, fortellertradisjoner, sanger, eventyr og sagn må integreres i opplæringen. SIDE 316 FINSK SOM ANDRESPRÅK

Læreplanverket 1997 s. 316 skann 322

Siter