Læreplanverket 1997, s. 315 (skann 321)

FINSK SOM ANDRESPRÅK INNLEDNING Fagets plass i skolen Finsk språk og kvensk/finsk kultur har lang tradisjon i Norge. De kvensk/finske miljøene i Nord-Norge har både finske, norske og samiske kulturtrekk. Finsk som andrespråk skal bidra til å holde oppe og utvikle det språklige og kulturelle potensialet som finnes i de kvensk/finske miljøene i Finnmark og Troms. Målene i faget er ikke bare knyttet til selve språkopplæringen, men også til kulturell tilhørighet. Opplæringen tar sikte på å gi elevene praktiske og funksjonelle kunnskaper i språket som grunnlag for å delta i det finskspråklige fellesskapet. Kvensk har hatt ulik utvikling i forhold til språket i Finland. Dels har kvensk beholdt sin gamle struktur, dels har det fått nydanninger som bærer preg av kontakten med norsk og samisk. Det er vanlig å snakke om kvenske dialekter og definere dem som en undergruppe av finsk språk. I samsvar med dette brukes begrepene finsk språk og kvenske dialekter. I Norge har kvensk/finsk liten skriftlig tradisjon. En del skriftlig materiale finnes, men generelt har språket vært et muntlig språk. I deler av de kvensk/finske områdene avviker det lokale språket sterkt fra språket i Finland. I slike miljøer kan det være naturlig å begynne den muntlige opplæringen på dialekt for så å gå over til riksfinsk. Ved å gjøre seg forstått på finsk og ved å forstå mennesker som bruker finsk, kan elevene ta del i de finsktalendes erfaringer og kunnskaper. Det kan bidra til å utvide elevenes forståelse av egen kulturbakgrunn. Kunnskaper i finsk språk og om finsk samfunnsliv er også viktige i det norsk-finske samarbeidet. I dagens samfunn har Norge kontakt med nabolandet Finland på mange forskjellige plan innenfor næringsliv, kultur, turisme, forskning, politisk samarbeid osv. I tillegg er kunnskaper i finsk språk og kultur viktig i det nordiske samarbeidet, i Barents-samarbeidet og i det europeiske samarbeidet. Finsk er også et EU-språk. Mellomfolkelig kontakt og samhandling over landegrenser og kulturgrenser har økt. Løsninger på viktige spørsmål som angår våre livsbetingelser, må søkes gjennom samarbeid på tvers av landegrenser og kulturelle ulikheter. Derfor blir det stadig viktigere å kunne språk. Arbeidet med å styrke elevenes totale språkkompetanse er en felles oppgave for alle språkfagene. Derfor er mål og tilnærmingsmåter i språkfagene sett i sammenheng. Slik bygger opplæringen i morsmål og finsk som andrespråk på et felles språksyn der språkopplæring ikke bare er ferdighetstrening, men også dannelse, sosialisering og SIDE 315 FINSK SOM ANDRESPRÅK

Læreplanverket 1997 s. 315 skann 321

Siter