På mellomsteget blir skilnadene i den musikalske interessa, forståinga
og utøvinga tydelegare frå elev til elev, mellom anna fordi
mange tek til med opplæring på eit instrument i musikkskulen eller
i eit korps. Skulen må nytte og byggje vidare på dei musikalske røynslene
og interessene elevane har. Elevane må få øving i å framføre både
eigenprodusert musikk og dans og musikken og dansen til andre
- åleme og i grupper. Slike aktivitetar bør planleggjast med tanke
på samarbeid med og vitjing av dansarar og musikarar, til dømes frå
Rikskonsertane, eller ved at elevane oppsøkjer musikarar og spelemenn,
eller vitjar institusjonar i nærmiljøet for å halde ein konsert.
På ungdomssteget skal ein ta omsyn til at mange av elevane er
påverka av ulik musikksmak, ulike musikkvanar og ulik livsstil. Somme
elevar kan vere svært langt komne som utøvarar i ulike sjangrar.
Denne gruppa kan og ofte vere gode lærarar for kvarandre og for
yngre elevar. Mange har musikalske førebilete og glødande musikkinteresse
i heilt spesielle retningar. I dette mangfaldet ligg det ein
styrke og ei stor utfordring for musikkfaget på ungdomssteget. Arbeidsmåtane
på ungdomssteget må spegle av at elevane er ei ressurssterk
musikkgruppe, som får vere med på å velje ut lærestoffet og
vere med på å planleggje læringsprogrammet ut frå dei rammene som
målet og hovudmomenta gir. På kvart årssteg skal elevane få oppgåver
som peiker ut over skulesamfunnet, til dømes arrangere konsertar
og framsyningar.
Kor, korps, band og musikk- og dansegrupper knytte til skulen
er av stor verdi for musikkopplæringa. Skulane bør aktivt prøve å få
til eit samarbeid med kommunale musikkskular, med Rikskonsertane
og andre som formidlar skulekonsertar, med spelemannslag og
dansemiljø. Viktige sider ved faget, til dømes arbeidet med å skape
ein felles song- og dansekultur, kan best utvikle seg i eit aktivt samspel
mellom elevane, klassane, lærarane og foreldra, og mellom skulen
og samfunnet omkring.
Gjennom heile opplæringa skal ein leggje stor vekt på gode og
fleksible modellar for organisering. Når aktivitetsforma krev det, som
i samspel på instrument og arbeid med komponering, må ein kunne
arbeide i mindre grupper. I andre høve, som i skulekor, konsertar
og framsyningar, kan det vere naturleg med større grupper.
Strukturen i faget
Målet og hovudmomenta i musikkfaget byggjer på aktivitetsformene
musisere, danse, komponere og lytte, og på erkjenningsformene
å oppleve og forstå. Det er ikkje eit klart skilje mellom aktivitetsformer
og erkjenningsformer. Dei grip inn i kvarandre, utfyller kvarandre
og støttar kvarandre.
Å oppleve og forstå er uttrykk for at ein meiningsfull omgang
med musikk omfattar heile mennesket - kropp og sinn, kjensleliv
og intellekt. I musikkfaget skal ein sjå på det praktiske og teoretiske
og det vitskaplege og kunstnarlege som likeverdige sider ved dan-
SIDE 237 MUSIKKSkann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Læreplanverket 1997, s. 237». Versjon 2026-09-28. /planer/l97/l97-komplett/s/243/