Læreplanverket 1997, s. 184 (skann 186)

forhold i dei landa flyktningane kjem frå, og om forhold som møter dei i vårt land. Samtale om årsaker til fordommar mot innvandrarar skaffe seg oversikt over internasjonalt arbeid for menneskerettar. Søkje informasjon om det arbeidet FN og andre organisasjonar gjer, bli kjende med bakgrunnen for og innhaldet i FNs barnekonvensjon, ILOs konvensjon om rettane til urbefolkninga og ta del i praktisk hjelpearbeid Mål for ungdomssteget, 8.- 10. klasse Historie - hovudlinjer frå om lag 1750 og fram til vår tid Elevane skal utvikle oversikt over historiske hovudlinjer i tida frå omkring 1750 og fram til i dag. Dei skal kunne greie ut om og vurdere samanhengar, likskapar og ulikskapar i samfunnsutviklinga i ulike land og verdsdelar. Dei skal finne årsaker til og følgjer av viktige historiske hendingar. Dei skal arbeide med, analysere og vurdere historiske kjelder og ulike historiske framstillingar. Geografi - ei verd av likskap og ulikskap Elevane skal kunne gjere greie for og forklare variasjonar i livsvilkår og levekår og vurdere prosessar som endrar dei. Elevane skal kunne forstå og forklare geografiske fenomen og prosessar og kunne orientere seg lokalt, nasjonalt og globalt. Samfunnskunnskap - deltaking og styring Elevane skal bli fortrulege med si eiga utvikling og ha kjennskap til rettar og plikter som individ og samfunnsmenneske. Dei skal ha innsikt i retningslinjer og idégrunnlag for politisk virke i eit demokratisk samfunn. Elevane skal utvikle interesse for og få øving i demokratiske arbeidsmåtar og aktiv deltaking i samfunnet. Dei skal utvikle evne til sjøvstendig og kritisk tenking og gjere grunngitte val i verdispørsmål. Hovudmoment for 8.-10. klasse ■ ■ 8. klasse Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750 og fram til vår tid I opplæringa skal elevane - finne ut korleis Noreg fekk grunnlova si i 1814 og korleis grunnlovsvedtaket har påverka utviklinga i landet vårt. Lære om samanhengar mellom idear og krav bak den amerikanske fridomskampen, den franske revolusjonen og den norske grunnlova -vinne innsikt i korleis kampen om makt mellom Storting og regjering førte til parlamentarisme og la grunnen for dei politiske partia. Lære om kampen for allmenn røysterett for menn og kvinner, og framvoksteren og følgjene av arbeidarrørsla og kvinnerørsla. Bli kjende med hovuddrag ved utviklinga av dei andre nordiske samfunna - diskutere idear og krefter som førte til framvoksteren av nye nasjonalstatar i Europa, og til oppløysinga av unionen mellom Noreg og Sverige i 1905. Undersøkje korleis desse historiske hendingane har inspirert målarkunst, litteratur, arkitektur og musikk. Arbeide med omgrepa fedrelandskjærleik, nasjonal identitet og nasjonalisme - gjere seg kjende med endringane i maktforholda, i næringslivet og i kvardagslivet som den industrielle revolusjonen førte med seg, mellom anna for klasseforholda, utvandring og helse -finne fram til grunnleggjande trekk ved og ulike syn på imperialismen som økonomisk og politisk system. Reflektere over følgjene av europeisk, amerikansk og japansk imperialisme SIDE 184 SAMFUNNSFAG

Læreplanverket 1997 s. 184 skann 186

Funn på siden 12

Siter