Læreplanverket 1997, s. 139 (skann 141)

bjørn Egner, Astrid Lindgren, Anne-Cath. Vestly skape tegnspråktekster, f eks meldinger/ beskjeder og fortellinger samtale om forskjeller i sjangrer som de arbeider med, og lære noe om det sørgelige og det morsomme i sjangrer bli kjent med enkle regler for tekstoppbygning, f eks hvordan en kan strukturere i forhold til tid, sted, person og hendelse ■ ■ 3. klasse Muntlig samhandling I opplæringen skal elevene lytte til sagn, norrøne myter, legender og andre fortellinger lytte til utdrag av tidligere tiders barnelitteratur og samtale om tekstene de møter lytte konsentrert til hverandre, følge opp med spørsmål og gjengi hovedsaken i noe de har lest eller oppfattet bli kjent med og erfare regler for samtaleregulering, slik at de kan delta i samtaler og gruppediskusjoner få øvelse i å formulere egne synspunkter, uttrykke enighet/uenighet med andre og toleranse for andres syn fortelle og framføre tekster de har laget selv, f eks delta i skuespill, lage replikker og delta i framføringer få øvelse i å eksperimentere med forskjellige medier i framføring og kommunikasjon arbeide med begreper knyttet til andre fag på trinnet Språk- og kulturkunnskap I opplæringen skal elevene - eksperimentere med og vise hvordan kombinasjonen av manuelle og ikke-manuelle elementer utgjør et tegn, videreføre språkleken, eksperimentere og sette sammen tegnene til setninger - oppleve samspillet mellom tegnproduksjon og avlesning, lære hvordan ikke-manuelle markører og kroppsspråk har betydning for det som blir sagt eller framført - leke med ikke-manuelle komponenter og de funksjoner som de har i språket undersøke eget språk og sammenlikne det med foreldrenes språk utforske likheter og ulikheter mellom tegnspråk og skriftspråk undersøke betydningen av og opprinnelsen til eget og andres tegnnavn bli kjent med tegnrommet og med hvordan enkel lokalisasjon skjer, f eks peking, rollebytte og «scener» oppdage fra fortellinger av eldre døve hvordan språket var før bli kjent med tegnklassene og de funksjonene de har i språket, og arbeide med fortellesetninger og manuelle og ikke-manuelle elementer for å markere avslutning, utrop og spørsmål arbeide med og erfare aspektbøyning og modifikasjon oppdage gjennom eventyr og fortellinger at de nordiske tegnspråkene er forskjellige utforske hvordan døve elever i de andre nordiske land har det SIDE 139 TEGNSPRÅK SOM FØRSTESPRÅK

Læreplanverket 1997 s. 139 skann 141

Siter