Læreplanverket 1997, s. 115 (skann 117)

Strukturen i faget Vi lærer språk gjennom skriftleg og munnleg samhandling, gjennom å gi meldingar og gjennom deltaking. Vi får ny kunnskap - forstår noko på nye måtar - når omgrep blir utvikla i eit sosialt samspel. Evna til å uttrykkje seg blir opparbeidd fordi ein møter og bruker stadig nye ord, uttrykk og tekstar, inkludert det elevane kjem over i bilete og medium. Slik blir språk knytt til det levde livet. I kvardagen er morsmålet først og fremst knytt til samtalen, men dei ulike oppgåvene morsmålet skal sikre, krev ulike språklege uttrykksformer og arbeidsmåtar. Elevane treng å få røynsle med eit rikt munnleg og skriftleg repertoar. Derfor blir språkvariasjon og sjanger viktige element i opplæringa. Tekstomgrepet i planen er breitt og dynamisk. Ein tekst er både prosess og produkt. Elevane arbeider med munnlege og skriftlege tekstar, bilete, biletmedietekstar og elektroniske tekstar. Dette synet på språket - at vi tileignar oss det når vi går inn i det som andre før oss og rundt oss har skapt, og at det blir utvikla gjennom det vi sjølv gir i aktiv samhandling - ligg til grunn for inndelinga av faget i tre breie område: • lytte og tale • lese og skrive • kunnskap om språk og kultur, som spring ut av arbeidet i dei to første områda, og som gir kunnskap om verdien, funksjonen og oppbygginga til morsmålet

Læreplanverket 1997 s. 115 skann 117

Siter