Forsøksplanen 1960 · 2. utgåve 1966, s. 270 (skann 272)

270 Enkelte elever stiller særlige krav til saklighet, til riktig funksjon og konstruksjon av arbeidene. Det er en viktig oppgave for læreren å lære den enkelte elev å kjenne slik at han best mulig kan hjelpe ham til å realisere sine intensjoner. Nettopp på dette trinnet hvor forskjellen på elevene blir så tydelig, hvor særinteresser og individuelle forutsetninger kommer klarere fram, bør det være muligheter for individuelt valg av materiale, arbeidsmåte og arbeidsoppgåve. Det er viktig at elevene stadig får høve til å se og oppleve brukskunst og annen kunst. Dette arbeidet må ikke drives bare i skolen, men også ved at elevene blir gjort merksam på og kjent med det som utføres for å gjøre bygda eller byen vakrere (parkanlegg, samfunnshus, idrettsanlegg osv.). Besøk i forretninger, i verksteder og på trivelige arbeidsplasser bør også komme med, ved siden av besøk på utstillinger og museer. Ved hjelp av reproduksjoner, lysbilder og film bør elevene gjøres kjent med forskjellige tiders og kulturers stiluttrykk, noe som kan hjelpe enkelte elever til å finne fram til sin stil. Her skal nevnes noen muligheter for å aktivisere elevene: En diskuterer en tur på museet samtidig som elevene viser fram skisser derfrå som lysbilder, eller de arrangerer en utstilling av skissene. Gjenstander fra museer eller brukskunstsamlinger diskuteres og vurderes ut fra hensynet til materiale — funksjon — teknikk. Elevene velger seiv ut brukskunst eller et bilde til skolen av en samling skolen har lånt eller kjøpt. Elevene besøker andre skolers utstillinger av formingsarbeid hvor andre elever demonstrerer og forteller om sine ting. Enkelte elevarbeider tas fram til samtale og drøfting, hvor ikke minst de estetiske kvaliteter bør bli gjenstand for elevenes og lærerens vurdering. All slik kritikk må være positiv. a. Tegneaktiviteter. Emner og oppgåver. Formingen bør også på dette trinn kunne springe ut av interesser og behov som arbeidet i andre fag har vekt. Men individuelle interesser og individuell planlegging må få stor plass.

Forsøksplanen 1960 · 2. utgåve 1966 s. 270 skann 272

Siter