Læreplan for gymnaset 1974 · del 3A allmenn studieretning, s. 61 (skann 65)

61 Ved gjennomgåelse av encellete dyr (Protozoene) kan det være naturlig å trekke paralleller mellom livsfunksjonene hos disse og hos plantene. Seiv om de enkelte lærebokforfattere har en betydelig frihet til utforming av lærestoffet, må følgende hovedgrupper av flercellete dyr være reprensentert: Huldyr, flatmark, leddmark, leddyr og chordadyr. Det kan dessuten også være naturlig å omtale svamper, bløtdyr og pigghuder. Når det gjelder de flercellete dyr, er det viktig å under streke betydningen av de ulike kimlag, kroppshulen og den bilaterale symmetri. Skillet mellom protostomier og deuterostomier bør også belyses. Med tanke på den skade mange parasittiske dyr er årsak til, bør framstillingen vise hvordan kunnskap om deres livssyklus har gjort det lettere å bekjempe dem. Med utgangspunkt i den vekt som legges på forskjellige former for insektsbekjempelse, vil det være naturlig å ta opp de problemer dette fører med seg. I den sammenheng er biologisk insektsbekjempelse et sentralt emne. Leddyrenes tilpasning til ulike biologiske nisjer blir da også belyst. Studier av insektenes adferdsmønster, spesielt bienes organisering i samfunn, gir også et naturlig utgangspunkt for etologiske problemstillinger. Etologien vil kunne være med å bidra til en bedre forståelse av evolusjonen og av hvordan artsbarrierer oppstår. Fysiologien bør knyttes til plante- og dyreanatomi og ha et økologisk tilsnitt. Det kan være hensiktsmessig å gjøre et utvalg av typearter innenfor de enkelte plante- og dyregrupper. På den måt får en knyttet sammen anatomi, livsfunksjoner, utviklingsgrad og miljø. Dette vil gi bakgrunn for omtale av plantenes og dyrenes fylogeni. Fysiologiske problemer som er gjennomgått i Naturfag, kan utdypes i 2BI. Dersom stoffmisbruk ikke er behandlet i Naturfag, må det tas med her.

Læreplan for gymnaset 1974 · del 3A allmenn studieretning s. 61 skann 65

Siter