Læreplan for gymnaset 1974 · del 3A allmenn studieretning, s. 25 (skann 29)

4. Generelle prinsipper kan da belyses med flere og andre eksemplet» enn de som regnes som kjernestoff. På tilsvarende måte som fysikkundervisningen skal støtte opp under andre fag, forutsettes det at den bygger på det som er lært i andre fag, spesielt matematikk (se kap. 4.5) Emnelista for naturfag (1NA) inneholder noen av de samme stikkordene som emnelista i fysikk. For eksempel de grunnleggende begrepene lengde, tid og masse. En må ha dette klart for seg og ikke bruke for mye tid på disse emnene. Likevel må en arbeide litt med dem og regne med at elevene nå har bedre forutsetninger for å tilegne seg stoffet. Særlig burde forest.illingene om massebegrepet være utdypet cg det bdr en dra nytte av under omtalen av grunnbegrepene Mekanikk som behandles i naturfag, er knyttet til lineær bevegelse. Forståelsen kan neppe bli særlig dyp, men u<pr danne en nyttig bakgrunn for den utdyping som må finne stec i 2FY. I 2FY må en vektoriell framstilling av bevegelseslovene stå sentralt. På sanjme måte må emnene fra termofysikk, elektrisitetslære og atomteori bli behandlet mye grundigere i fordypningskursene 2FY og 3FY enn de kan bli behandlet i det obligatoriske naturfagkurset som nesten alle elever i gymnaset skal gjennomgå. En bør legge vekt på at Øvelser og demonstrasjonen bygger videre på det som er gjort i naturfaget 1NA og ikke bare blir gjentagelser• Dette gjelder i like stor grad i forholdet til fysikken på ungdomsskoletrinnet. arbeidsmåten 4• 1 • Målets konsekvensen for arbeidet med faget. Skal kursene virkelig gi en innføring i fysikkens metode og tenkemåte, må faget ikke bare bli en formidling av en logisk konsistent tankekonstruksjon, men eleven* må få ahledning til å stille spØrsmål a formulere problemer og seiv arbeide med å finne svarene*.

Læreplan for gymnaset 1974 · del 3A allmenn studieretning s. 25 skann 29

Siter