Læreplan for gymnaset 1974 · del 3A allmenn studieretning, s. 24 (skann 28)

Astrofysikk; Fusjonsprosesser. Stjerneutvikling og stjernetyper. Hvite dverger. Pulsårer. Nøytronstjerner. "Svarte hull". Kosmisk stråling. Kvasarer. Kosmologiske teorier. Øvelser: Flere øvelser, gjerne med usikkerhetsregning og enkel statistikk. Et større teoretisk eller eksperimentelt arbeid. 3.3. Kommentarer til emne1ist Emnelista er lite detaljert og gir både lærebokforfatter og den enkelte lærer stor frihet. Hvis pedagogiske eller faglige hensyn tilsier det, kan emnene gjerne tas i en annen rekkefølge enn den lista angir. Det er imidlertid en forutsetning at man stadig har fagets målsetting klart for seg. Det må også være et krav at undervisningen må være tilpasset alderstrinnet, og bygge på tidligere undervisning i fysikk. Emnelista omfatter i første rekke helt sentrale og grunnleggende begreper, lover og teorier. For eksempel er "bevegelsesmengde" satt opp, men ikke "støt", seiv om det nok vil være naturlig å bruke støt for å anskueliggjøre begrepet bevegelsesmengde. Tilsvarende vil "friksjon" kunne være et naturlig utgangspunkt for betraktninger over "arbeid" og "energi". Dette er valg som lærebøker eller lærere fritt kan foreta. Som nevnt i kap. 3.1. er emnevalget i kjernestoffet konsentrert om begreper og prinsipper som kan regnes som fundamentale og som kan brukes til å beskrive og forstå store grupper av fenomener. Emner som i og for seg er viktige nok, men ikke bringer noe kvalitativt nytt, er stort sett satt opp som tilvalgsstoff. Her ligger det rike muligheter til å velge stoff ut fra elevenes interesser eller ut fra ønsket om sterkere å underbygge undervisningen i andre fag. Man tenker seg at tilvalgsstoffet ikke samles til en bestenv tidsperiode, f.eks. slutten av skoleåret. En mulighet er at man skal kunne stoppe underveis der hvor lærer og elev finner det hensiktsmessig å utdype et bestemt emne.

Læreplan for gymnaset 1974 · del 3A allmenn studieretning s. 24 skann 28

Siter