Læreplan for gymnaset 1973 · del 2 obligatoriske fag, s. 113 (skann 118)

113 4 3en faglige debatt, for at de skal forstå at skolens lærebøker gir et sterkt forenklet bilde av fortiden. Det mål en b,?r sikte mot er at elevene skal lære å lese historiske fre.Tsytlllir.ger spørrende og kritisk, selv formulere problemstillinger og arbeide analytisk med historisk materiale på et elementært plan. Tidsdimensjonen er så vesentlig i historien at dat er naturlig i hovedtrekk å følge en kronologisk linje i undervisningen, men selvsagt alltid prøve å utnytte de sruiigheter som finnes til å aktualisere stoffet. "Verdenshistorie" kan ikke lenger skrives som Europas historie. Epokene er sammensatt slik at ikke-europeiske kulturer kommer med- Velger sian emneområder eller tematiske lengdesnitt, må en også sørge for å tilgodese det globale aspekt- Likevel er dat rimelig at hovedvekten legges på Europa, fordi det er der vår egen kultur har sine røtter. Øst-Europa bør få en relativt større plass enn tidligere. Det globale aspekt må tilgodesees roer ved den synsvinkel en anlegger enn ved mengden av stoff om de ikke-europeiske kulturer. Disse nå behandles ut fra sine ep-ne forutsetninger, og det må gjøres klart at etnvart folk^har sin egenyardl uavhengig av vår europeiske målestokk. JTår man skildrer europeernes møte med de ikke-europeiske folk f. eks. under de store oppdagelser, imperial ismen cg nasjonale reisninger net kolonimaktene, aå elevens få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte % seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt- For det 1 9. og 20. århundre må de ikke europeiske verdensdelers historie få en relativt bred behandling sortt bakgrunn for begivenhetene i vår egen tid. fjordens historie bør i undervisningen koordineres med verdenshistorien» idet en understreker likheter og forskjeller i utviklingen i Nor/re, resten av Korden og det øvrige Europa. Uorden kan i enkelte sammenhenger behandles son et hele. Med det timetall en har til rådighet kan en ildæ ta sikte på en fullstendig dekking av nabolandenes historie, men sa/nmenlignende studier i nordisk historie egner seg meget godt til selvstendige eievoppgaver. ARBSTDSfIÅTER I målet for faget er kunnskaper, holdninger og ferdigheter likestilt, Undervisningen må derfor* legges slik an at balansen mellom dem opprettholdes. 3n kritisk og vurderende holdning til samfunns spør smal kan bare bli verdifull hvis den bygger på eksakte kunnskaper. På den annen side kan en overbetoning av kunnskapskravet under uheldige omstendigheter føre til åndløst pugg. Oppdragelse til selvstendig og kritisk tenkning og intellektuell redelighet forutsetter fcåde problesaorienterte lærebøker og drøftinger i klassen. Denne viktige sida av undervisningen vil lett falle bort hvis man er for sterkt presset av kravet om "å konrne Igjennom pensum' 1 » Det samme gjelder den trening 1 selvstendig arbeid som er en likeverdig del av målet. 4.1. ■■Talets konsefr/erxser for arbeidet med faget

Læreplan for gymnaset 1973 · del 2 obligatoriske fag s. 113 skann 118

Funn på siden 10

Siter