SKARD English

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959 s. 96 skann 98

frøplanter, forskjellen mellom sporer og frø. Istedenfor de nevnte typer kan andre velges. Zoologi: Kort oversyn over de ulike gruppene av protozoer, Volvox. Typer av polyppdyr, flatormer, leddormer, leddyr. Sammenligning mellom hvirveldyr og hvirvelløse dyr. Kort oversyn over de store dyregruppene (rekkene): kjennetegn, inndeling i mindre grupper, særskilt velkjente eller særmerkte former. Arvelære: Historikk (Mendel), eksempel på monohybrid krysning, eksempel på dihybrid krysning, kromosomteorien, hvorledes kjønnet blir bestemt, kjønnsbunden arv, praktiske resultater. Evolusjonslæren: Historikk, lærens innhold og dens bevismateriale (vitnemål og eksempler fra historisk geologi, embryologi, komparativ anatomi, dyre- og plantegeografi). Utviklingsteorier. Livsformer særmerkte for de forskjellige jordperiodene; litt om menneskets geologiske historie. Fysiologi: Omsetning av stoff og energi (kullsyreassimilasjon og ånding, kullstoffets og nitrogenets kretsløp, stoffskiftet hos dyr), celledeling og vekst, hormoner, formering hos planter og dyr. Forplantning hos mennesket etter særskild lærebok, til fri lesning eller gjennomgåing (gutter og piker blir da undervist hver for seg, ingen eksaminasjon): Kjønnsorganer (bygning og funksjon), puberteten (indre sekresjon, sekundære kjønnskarakterer), kjønnssykdommer (helst foredrag av lege), befruktning og fosterutvikling i store trekk, fødselen. Når en går igjennom biologikurset, skal en legge særlig vekt på å få fram organutviklingen. En kan da enten ta for seg dyre- og plantegruppene fra de laveste til de høyeste og på den måten følge utviklingen av organsystemene samlet, slik som ovenfor tenkt, eller en kan følge utviklingen av hvert organsystem fra gruppe til gruppe. En skal også legge vekt på samsvaret mellom bygning og miljø. Etter erfaringer som hittil er gjort, må læreboka ikke gå ut over den pensumplanen som er nevnt ovenfor, og sidetallet må ikke være større enn at klassen har god tid til å gjennomgå boka. En bør legge mindre vekt på kromosomforhold (kjernefaseveksling), mer vekt på nedstamningslærens bevismateriale. Det er ønskelig at lærestoffet i botanikk og zoologi blir samlet i én bok. Undervisningen på reallinjen må for det meste støtte seg til demonstrasjoner; men en bør også ha tilstrekkelig tid til å la elevene gjøre noen øvelser i elevlaboratoriet, og det bør være høve til å ta noen ekskursjoner. I demonstrasjonstimene må en nytte levende planter, materiale fra akvarium, preparater, plansjer og mikroskopiske snitt.
Skann 98 av Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959, s. 96». Versjon 2026-09-28. /planer/1935/undervisningsplaner-hogre-almenskolen-1959-komplett/s/98/