Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959, s. 92 (skann 94)

bare har 1 uketime. Læreren i naturhistorie må derfor kunne overta og få seg tildelt et annet fag i samme klasse, f. eks. regning og matematikk, fysikk eller geografi. I zoologi bør en kunne rekke en meget kortfattet gjennomgåing av systemet, gjerne i oppadstigende rekkefølge og på bakgrunn av en førsteorientering om nedstamningslæren, så sammenhengen i dyreriket kommer i nytt lys, og navnet naturhistorie får et reelt innhold. En gjennomgår da evertebratene i sine hovedgrupper og i groveste morfologiske trekk, men legger mer vekt på hvirveldyra, der de viktigste anatomiske trekk blir beskrevet og jevnført med menneskets anatomi. Innenfor hvirveldyrklassene nevner en viktigere grupper, men sikter ellers ikke mot noen findeling av systemet; en nytter heller tiden til å vedlikeholde og utvide artskjennskapet, særlig i Norges fauna. Vesentlig er det at læregangen ikke gir elevene inntrykk av tørre oppregninger, men at dyras forhold til omgivelsene og andre biologiske trekk kommer fram; og de arter en nevner, bør elevene huske på grunn av karakteristiske biologiske egenskaper mer enn på grunn av morfologiske kjennetegn. Derimot vil studium av levende og dødt materiale og av preparater innenfor alle dyrerekker være et felt for elevøvelser, der morfologiske detaljer blir nøyere beskrevet og tegnet i arbeidsbok. Med et kursus som det her nevnte, har en til hensikt ikke bare å styrke zoologiens stilling, men også å gi denne del av faget et innhold som er felles for alle skoler og mer samsvarende med den almendannelse en realskole bør kunne gi. Selv om det egentlige eksamensstoff må være sterkt begrenset, ser en gjerne at læreboka inneholder stykker til fri lesning; de vil ikke minst kunne bidra til å øke elevenes interesse og deres naturglede. I botanikk blir en kort repetisjon av de morfologiske begreper nødvendig; for øvrig har denne del av faget hevdet seg godt i sin nåværende utforming i realskolen, og en finner ikke grunn til å ta leseplanen for botanikk opp til revisjon. Elevenes artskjennskap og opplæring i systematikken må som hittil fremmes ved øvelser i floraen, men læreboka må gjøre rede for forskjellen mellom sporeplanter og frøplanter og for hovedgruppene innenfor disse, dog uten å gå inn på generasjonsvekslingen og den nøyere jevnføring mellom sporeplanter og frøplanter. I folkeskolen har elevene laget i stand et herbarium på 20 planter. Ved samarbeid med folkeskolen må den høgre skole sikre seg at elevene tar vare på dette herbarium, som de i den høgre skole øker til 40 planter, fortrinnsvis planter som er gjennomgått under floraøvelsene. En vil anbefale at skolene anlegger et større

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959 s. 92 skann 94

Siter