SKARD English

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959 s. 91 skann 93

Solsystemet: Avstandsbestemmelser, indre og ytre planeter, planetenes størrelse og fysiske forhold, kometer. Kartprojeksjoner: Plan-, sylinder- og kjegleprojeksjoner, ekvivalente og konforme projeksjoner, de viktigste kartverk fra Norges geografiske oppmåling. I den utstrekning tiden tillater, tar en med: Små regneoppgaver i tilslutning til det gjennomgåtte stoff, øvelser og oppslag i den offisielle almanakk, enkle observasjoner og målinger, klokkeslett for en stjernepassasje med fiksert asimut, kulminasjon av en stjerne, solhøyde med teodolitt eller sekstant, gunstigste tid til å se en sydlig stjerne eller til å se Merkur, datering av de forskjellige stillinger av Venus under et omløp, økning av kjennskapet til stjernebilder. Det 4-årige landsgymnas Mål og pensum som for det 5-årige gymnas. I klasse I og II samme pensum som i de 3 første klasser av det 5-årige gymnas. I klasse IV på reallinjen 1 time matematisk geografi som i klasse V i det 5-årige gymnas. NATURHISTORIE Realskolen og gymnaset klasse I og II Da naturhistorien i den 3-årige realskole og det 5-årige gymnas bare rår over 3 timer fordelt på 2 år, er det ikke mulig å få gjennomgått et så bredt anlagt kursus som i den 3-årige middelskole med sine 5 timer. En må nøye seg med et atskillig mindre pensum, som i noen grad utvider elevenes forståelse av den levende natur. I folkeskolen avsluttes undervisningen i zoologi og botanikk i det vesentlige i 5. klasse. En tør derfor ikke regne med et holdbart grunnlag i de to fag, og det blir nødvendig å styrke den elementære morfologi og systematikk. Men samtidig må en ta elevenes selvvirksomhet og deres større modenhet i bruk, utvide deres forståelse av sammenhengen og tilpasningen i den levende natur og øke deres naturglede og deres respekt for og samfølelse med alt levende. Det må fremheves at faget på dette trinn må være ikke bare et deskriptivt, men også et eksperimentelt fag. Det krever derfor en utdannet biolog som legger vekt på studium av levende materiale; og da slikt materiale vanskelig kan skaffes hele året, må en innrette seg med periodelesning, i hvert fall i det skoleår da faget
Skann 93 av Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959, s. 91». Versjon 2026-09-28. /planer/1935/undervisningsplaner-hogre-almenskolen-1959-komplett/s/93/