SKARD English

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959 s. 86 skann 88

Det mål som er stilt opp for realskolen, vil en nå mer rasjonelt samtidig med at en unngår konsentrisk lesning av faget, ved å gjennomgå de generelle geografiske faktorer, deres vekselvirkning og avhengighet, forut for den topografiske oversikt. En tar for seg de enkelte faktorer og studerer dem og deres virkning ved sammenligning av forholdene i de forskjellige strøk på jorden, med støtte i de topografiske kunnskaper elevene har fra før og stadig i intim sammenheng med kartstudiet. Denne plan for undervisningen lar seg gjennomføre for hvert av de to geografikurs i realskolen, kurset i de to nederste klasser og kurset i øverste klasse. Klasse I og II En innleder den realgeografiske gjennomgåing med orientering på globusen: fordelingen av land og hav, aksedreiningen, gradnettet, å finne koordinatene for kjente steder og omvendt steder med gitte koordinater, å finne steder på samme meridian (samme klokkeslett) og steder på samme parallell (samme dagslengde), de geografiske soner, målestokken, målinger av korteste vei for fly og skip. Videre følger orientering om og på kartene i atlaset og veggkartene: gradnett og målestokk, eksempler på arealbevarende kart, karttegn og terrengframstilling, høysletter, lavsletter, fjellkjeder, å finne steder etter registret i atlaset, oversiktskartet, detaljkarter, bykarter. Viktig er det at elevene lærer å vurdere kartlesning som selvstendig studium og som kilde til opplysninger uavhengig av tekstbok; men like viktig er det at de stadig har globusen for øye, så de aldri slipper forestillingen om den sanne form av jordens overflate. En gjennomgår deretter elementene i klimatologi: Temperatur (solstråling og solhøyde, den varme sone, de tempererte og de kalde soner, middeltemperatur, isotermer, temperaturen og høyden over havet, evig snø, lufttrykk, viktige havstrømmer). Nedbør (regnmengder, regnskygge, nedbørsfordeling i året). En fortsetter med klima (kyst, innland) og klimasoner med plante- og dyreliv: urskog, savanner, stepper, ørkener, lauv- og barskogbelter, tundra. Litt kjennskap til de geologiske krefter vil også være av verdi på dette trinn (fjellkjededannelse, elvenes og isens arbeid); men det meste av geologien og den fysiske geografi og et mer spesielt kjennskap til meteorologi må utsettes til øverste klasse. Ellers har en med det som er nevnt, et tilstrekkelig grunnlag for en utgreiing om jorden som boplass for menneskene. En tar opp — 86 —
Skann 88 av Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959, s. 86». Versjon 2026-09-28. /planer/1935/undervisningsplaner-hogre-almenskolen-1959-komplett/s/88/