Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959, s. 87 (skann 89)

denne utgreiing enten særskilt eller i samband med de enkelte klima- og vekstsoner: Folkeslag og kulturformer, jordbruk og fedrift, nytteplanter, industrialisering av næringslivet, trekk av samferdselen og verdenshandelen, litt om rasjonalisering. Etter denne gjennomgåing av den almene (reale) geografi må følge en oversikt over de enkelte verdensdeler og land, for disse klassene de fremmede verdensdeler og de europeiske land utenom Norge. En får da eksempler på og høve til en stadig repetisjon av det som er nevnt i de reale avsnitt, men også spesielle forhold kommer på tale. Det gjelder både å føye de enkelte land inn i en større sammenheng i natur og næringsliv, men også å framheve den nasjonale egenart av folk og kultur, og karakteristiske trekk av topografi og bosetning. Statistiske data samler en helst i et eget hefte, der elevene selv kan finne hva de trenger å vite. En forutsetter at arbeidsskoleundervisning blir gjennomført i den utstrekning tiden tillater, og i emner som læreren finner høvelige for denne undervisning. Plankomitéen uttrykker det slik: «Når en skal gjennomføre arbeidsskoleundervisning i faget, blir det nødvendig å ta hensyn til det begrensede timetall som står til rådighet, både når det gjelder valg av stoff, spesielt mengden av kunnskaper som blir å kreve til eksamen, og når det gjelder valget av de partier som en særlig vil gjøre til gjenstand for behandling etter denne metode. Det vil ikke bli tid til å gjennomarbeide alt på samme måte, for den sammenhengende geografiske skildring bør også få sin plass i undervisningen, og en kan ikke sette seg som mål over alt å få så meget som mulig, eller legge an på en helt uttømmende, altfor omfattende framstilling. Det må foretas et valg av spesielt karakteristisk eller typisk geografisk stoff.» Klasse III Stoffet i denne klasse omfatter vesentlig fedrelandets geografi. En tar til med en utgreiing om de deler av den reale geografi som ikke er tilstrekkelig behandlet tidligere, først og fremst geologi: De geologiske krefter (vulkanisme, jordskjelv, forkastning, foldning, forvitring, grunnvann, skred, erosjon, havets og vindens arbeid). Viktigere mineraler og bergarter; avsetnings- og størkningsbergarter; jordarter. Litt almen historisk geologi og Norges historiske geologi. I oseanografi behandler en vesentlig Norskehavet og av klimatologi høytrykk og lavtrykk med vinddreining, isotermer, nedbør, vandrende sykloner, alt med anvendelse på Norge. På dette grunnlag følger en utgreiing om Norges naturrikdommer i havet og på landjorden: plante- og dyreliv, de forskjellige — 87 —

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959 s. 87 skann 89

Siter