SKARD English

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959 s. 85 skann 87

Når det gjeld val av emne som skal lesast, må læraren stå heller fritt, men han lyt kvar gong setje opp ein fast plan for heile kurset. Mellom høvelege emne kan ein nemne: emne frå arkeologisk gransking og stadnamngransking, seremne frå kultur-, kunst- og samfunnsliv både i mellomalderen og i nyare tid, bygdesoge, kulturhistoriske monografiar og biografiar av framståande menn i Noregs historie, omlagingar i samfunns- og næringsliv. Arbeidet i desse sertimane ligg serskilt vel til rette for arbeidsskolenmåten, og det må vere ein vanleg framgangsmåte at elevane arbeider med emna ut frå tilgjengelege kjelder etter rettleiing frå læraren. Serskild lærebok blir ikkje nytta; elevane brukar arbeids- og notatbøker. Når læraren finn det lagleg, kan han bruke eit høveleg, ikkje for stort historierverk til grunnlag for gjennomgåinga i timane. Til avgangsprøva skal elevane på denne lina syne at dei har vunni grundigare kjennskap til kulturframvoksteren i Noreg i gamal og ny tid, i tillegg til det andre historiepensumet. Ved meldinga til examen artium skal eksaminandane på denne lina gje opp dei emne dei har arbeidt med i sertimane, og dei verk som har vori lagde til grunn for arbeidet. GEOGRAFI Realskolen Den 3-årige realskole En må gå ut fra at elevene ved opptakingen i den høgre skolen har et elementært kjennskap til de geografiske grunnbegreper og kjenner hovedtrekkene i de geografiske forhold på jorden, at de har oversikt over de fremmede verdensdeler og kjennskap til de viktigste land i Europa, og at de har et nærmere kjennskap til fedrelandet og spesielt til den hjemlige trakt. I realskolen skal målet for undervisningen være å gi elevene a) en oversikt over jorden som boplass for menneskene, bygd på forståelse av vekselvirkningen mellom de forskjellige geografiske faktorer i natur og kultur, og b) et mer inngående kjennskap til fedrelandets topografi, naturforhold og næringsliv, dessuten kjennskap til kartlesning på topografiske kartblad. Den tradisjonelle stoffordning i geografi har i den høgre skolen likesom i folkeskolen vært den regionale: en gjennomgikk land etter land, deres naturforhold og folk, næringsliv og byer osv. 85
Skann 87 av Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959, s. 85». Versjon 2026-09-28. /planer/1935/undervisningsplaner-hogre-almenskolen-1959-komplett/s/87/