Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959, s. 74 (skann 76)

noenlunde likt fordelt på 1) statsforfatningen, 2) stats- og kommuneforvaltningen og 3) samfunnsøkonomien. Lærebokforfatteren må legge vekt på å få læreboka i verdenshistorien slik at den taler både til følelse og fantasi hos elevene og skaper interesse omkring emnet. Han bør samle framstillingen mest mulig om de store hendinger og personligheter. En episk og billedskapende framstilling vil kanskje kreve et noe større sidetall enn de 250 sidene som er nevnt. Det avgjørende er imidlertid at boka blir høvelig til bruk i realskolen. Det ville være en vinning om boka hadde korte karakteristiske og rammende sitater, fyndord, små historier med poeng, kort sagt alle slags livgivende småtrekk og detaljer som gjør historien levende og skaper konkrete forestillinger hos eleven. Den bør ha gode illustrasjoner og tilvisinger til brukbart illustrasjonsmateriale, f. eks. historiske kart og tilvisinger til billedmateriale, diagrammer, filmer, bøker som skolen bør ha og som bl. a. kan gi stoff til arbeidsoppgaver. Den ville bli mer poengtert om viktige årstall, navn på personer og hendinger også ble trykt ute i margen. Lignende krav bør også gjelde framstillingen av Norges historie. Her kan en ellers uten skade skjære ned «det litterære stoffet» som blir framstilt i sammenheng i litteraturhistorien. Framstillingen i samfunnslæren bør være slik at den rolle som samfunnsøkonomien og stats- og kommuneinstitusjonene spiller i moderne samfunnsliv, kommer tydelig fram, og slik at den legger vilkårene til rette for en undervisning etter arbeidsskoleprinsippet. Leseplan Normalplanen for folkeskolen vil gi generell orientering om elevenes forutsetninger i fagets historie. I klasse I—II i realskolen gjennomgår en verdenshistorien til omkring 1870, i alt omkring 210 à 220 sider. I klasse III gjennomgår en resten av verdenshistorien og Norges historie med de viktigste trekk av de andre nordiske lands historie og dessuten samfunnslæren. Når det gjelder samfunnslæren, får læreren selv avgjøre hvordan han vil fordele stoffet, om han vil nytte konsentrasjonslesning eller om han vil ta kapitler av samfunnslæren og sosialøkonomien i samband med historien eller aktuelle hendinger. Han bør likevel konsentrere seg om én ting om gangen og ikke vanligvis lese flere emner jamsides. Arbeidsmåten i realskolen kan f. eks. være vanlig eksaminasjon, samtale om leksestoffet og de spørsmål som reiser seg i den sammenhengen, eller aktuelle spørsmål som har tilknytning til historie og samfunnslære. — 74 —

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959 s. 74 skann 76

Funn på siden 7

Siter