Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959, s. 38 (skann 40)

og liknende. En kan også nytte små skriftlige eller muntlige arbeidsoppgaver som gir plass for en viss selvvirksomhet hos elevene. Slike hjemmeforberedelser må ikke stille større krav til deres arbeidsevne enn at de kan utføres på rimelig tid av jevnt flinke elever. Så lenge en holder på med begynnerboka, og like ens i første del av annet leseår, bør alt lesestoff forhåndsgjennomgås. Et stykke ut i annet leseår — tidspunktet avhenger av klassens standpunkt — kan en gå over til å la elevene ta fatt på nytt stoff alene og finne fram i det ved hjelp av glossar. I slutten av andre skoleåret bør det være regelen at de tar seg fram alene eller bare med ubetydelig hjelp på forhånd, kanskje særlig i den form at læreren fester deres oppmerksomhet ved enkle ting i den nye teksten og gir dem spørsmål å besvare eller småoppgaver å løse i sammenheng med den. Under tekstgjennomgåingen — det gjelder særlig det stoff som er bygd opp uten henblikk på systematisk progresjon i grammatikken — må læreren gjøre et utvalg, så systematisk som mulig, av syntaktiske og grammatiske fenomener som bør tas opp til behandling, helst bare et par hver gang. Også på dette trinn bør en i første omgang bare konstatere fenomenet, så i neste omgang analysere det og finne fram til en regel. For mye tekstanalyse under lesningen virker trettende, ofte sløvende, og den kan svekke interessen for innholdet og gjøre at en ikke kommer av flekken. På den annen side må lesningen av tyngre tekst og mer verdifulle stykker ikke være for overfladisk, og en må ta seg tid til en grundig behandling av de viktigere fenomener en tar opp. Det bør være et tydelig skille mellom denne art tekstgjennomgåing (på norsk eller tysk) og samtalen på tysk om innholdet. Når det gjelder lettere stoff, særlig underholdningsstoff, kan tekstbehandlingen innskrenke seg til det som er nødvendig for forståelse av teksten. Til ekstemporalstoff bør en nytte tekster som språklig er så lette at de kan leses noenlunde flytende av jevnt flinke elever, og som innholdsmessig vekker interesse hos dem eller er spennende, og på den måte søke å stimulere dem til å lese på egen hånd. I elevbiblioteket bør det være rikelig tilgang på teksthefter og bøker til fri lesning. Tanken på eksamensresultatet må ikke friste læreren til å overdrive gjentagelsen og den mekaniske utenatlæring til fortrengsel for selvstendig arbeid fra elevenes side. De prinsipper arbeidsskolen bygger på, kan kombineres med eldre metoder. Klasseundervisning som aktiviserende undervisningsmåte forsvarer fremdeles sin plass, men skiftende med denne kan en skjønnsom bruk av gruppearbeid være et gagnlig middel til å innøve gode arbeidsvaner. — 38 —

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959 s. 38 skann 40

Siter