Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959, s. 37 (skann 39)

Progresjonen i formlære på begynnerstadiet må være systematisk: de fenomener en tar opp, må være så begrensede og enkle som mulig. Når det gjelder glosetilegnelsen, må en unngå for stor opphoping av nye ord, og en må under innlæringen av de nye ordene passe på at de tidligere lærte ikke går tapt. Sikkert kjennskap til et sentralt og begrenset ordforråd er på dette første steg i tyskundervisningen viktigere enn et svevende kjennskap til et større. Dette første forråd av ord og uttrykk bør elevene beherske både aktivt og passivt; det skal danne en kjerne som det senere kunnskapsstoff kan vokse ut fra. Grammatikkundervisningen bør som regel foregå på norsk. Undervisning i grammatikk på tysk drar lett oppmerksomheten bort fra fenomenet som behandles. Grammatikkheftet kan en, om en vil, alt ta i bruk et stykke ute i det første undervisningsåret. Det skulle for så vidt være mulig å la det systematiske grammatikkavsnitt som de fleste begynnerbøker inneholder, gå ut av disse. Særlig ville det være å anbefale at en i første leseåret gjorde seg ferdig med substantivbøyningen i grammatikkheftet, gjerne også med adjektivbøyningen, idet dette avsnitt ikke har stort større omfang i heftet enn tilsvarende avsnitt i begynnerboka. Syntaksen bør gjennomgås etter som en støter på syntaktiske fenomener i teksten. Til sist bør en lese den systematisk. Under lesningen av tekst, særlig i annet undervisningsår, vil det i mange tilfelle bli nødvendig med en grammatisk kommentar utover grammatikkheftets sterkt begrensede innhold. I sammenheng med setningsanalysen innøver en de enkle regler for tysk tegnsetning. Helt fra første stund av må læreren legge vekt på en god uttale. En riktig uttale har ikke bare verdi i seg selv, men den øker også evnen til å oppfatte og forstå det fremmede språk når det blir talt av utlendinger. Bruk av gode grammofonplater nå og da letter arbeidet og gir underholdende avveksling. Til å begynne med må en holde seg til rent reproduserende taleøvinger. Tyskens formvansker er til hinder for at elevene kan få fritt slag. På begynnertrinnet må taleøvinger få form av enkle spørsmål og svar. Dette er ikke til hinder for at læreren snakker mest mulig tysk i timen for på den måten å venne elevene til å høre språket talt og oppfatte meningen av det som blir sagt. Når det gjelder enkeltheter i metoden, må læreren stå fritt, det gjelder særlig bruk av omsetting og andre midler til å kontrollere om elevene har forstått og tilegnet seg det språkstoff som er gjennomgått, grammatikk, ord og vendinger. Elevenes hjemmearbeid kan på første steg i undervisningen bestå i utenatlæring av vers og grammatiske regler, leseøvinger, omsetting, innprenting av gloser — 37 —

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959 s. 37 skann 39

Siter