Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959, s. 18 (skann 20)

nelius, Paulus's omvendelse. At Paulus får en framskutt plass, er selvsagt; men i skildringen av hans misjonsarbeid bør overflødige opplysninger om de forskjellige misjonsreiser unngås. Boka slutter med et stykke om de nytestamentlige skrifter. De lærebøker som er utgitt for kl. I i den tid som er gått siden den nye skoleordningen trådte i kraft, har gjennomgående vært for store. På to timer om uken rekker en ikke så mye. Lærebokforfatterne må være særlig oppmerksomme på at den gammeltestamentlige delen ikke bør være så stor; den bør ikke spille noen fremtredende rolle (jfr. uttrykket i leseplanen: «en ganske kort framstilling»). Og det må gjennom hele boka skjelnes klart og tydelig mellom det stoffet som skal læres, og det som forfatteren har tenkt bare skal leses og gjennomgås. En slik skjelning er nødvendig, bl. a. av hensyn til privatister som skal ta eksamen i kristendomskunnskap. Lærestoffet må ikke være større enn at en lærer kan få gjennomgått det på en tilfredsstillende måte uten noe jag. Klasse II I denne klassen skal det leses en bok som gir skildringer fra kristendommens historie, med atskillig vekt på misjonshistorien, og med meddelelse av litt religionshistorisk kunnskap. Å finne det rette stoff til kristendomsundervisningen i kl. II har ikke vært lett, da elevene i folkeskolens 6. og 7. kl. har fått gjennomgått både en kirkehistorie og en lærebok i kristen tro og moral. En er blitt stående ved å velge skildringer fra kirkehistorien, som ovenfor nevnt. Det gjelder da at lærebokforfatteren viser varsomhet med å bruke det stoffet som tas med i de vanlige kirkehistoriene for folkeskolen; han bør ikke risikere at elevene synes at framstillingen er kjedelig fordi de kjenner alt stoffet på forhånd. Forsiktigheten må selvsagt ikke overdrives, men praktiseres med forstand. Lærebokforfatteren bør også passe på at han ikke tar for mye med av slikt stoff som elevene lærer å kjenne gjennom den alminnelige historieundervisning. Det må være et samarbeid her, så en unngår unødvendige gjentagelser. Nytt stoff for religionsundervisningen i kl. II bør foruten fra den alminnelige kirkehistorie også hentes fra misjonshistorien; den byr en mengde verdifullt stoff, som elevene før har hatt liten berøring med. I denne sammenheng bør læreboka også gi litt religionshistorisk kunnskap: litt alminnelig religionsstatistikk og en del fortelling

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959 s. 18 skann 20

Siter