Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959, s. 17 (skann 19)

Klasse I Den boka som skal brukes her, skal føre elevene inn i nytestamentlig kristendom. Boka skal etter leseplanen begynne med en ganske kort framstilling av Israels gamle politiske og religiøse historie. I denne første delen bør også plaseres det stykket om de gammeltestamentlige skrifter som læreboka skal inneholde. Lærebokforfatteren bør ta med en del lesestykker fra Det gamle testamente, dels hentet fra Det gamle testamentes historiefortelling (som eks. på verdifullt lesestoff kan nevnes Elias-fortellingene og syndefallsfortellingen), dels hentet fra de profetiske og poetiske skrifter. Ved valg av tekster bør lærebokforfatteren ikke bare være oppmerksom på det som er gjennomgått i folkeskolen, men han bør også ha en tanke på det som bør gjennomgås i de høyere klasser; det kan være stoff som nok kunne være brukbart i kl. I, men som passer bedre på et høyere trinn og derfor ikke bør brukes i 1. klasse. Dette gjelder naturligvis også ved valg av stoff fra Det nye testamente. Det avsnittet som danner tyngdepunktet i boka, blir framstillingen av Jesus Kristus slik som han er tegnet i evangeliene. I slutten av foregående avsnitt eller i begynnelsen av dette skal det gis en skildring av forholdene på Jesu tid. Skal elevene virkelig lære å kjenne Jesus Kristus, må en selvsagt gjøre bruk av fortellingene i evangeliene. Boka må inneholde et rikt utvalg av dem. Selv om disse fortellingene er lest i folkeskolen, behøver en ikke å være redd for å gjennomgå dem på nytt; de er for innholdstunge til det. Dessuten er det i 1. klasse i realskolen 2 à 3 år siden elevene har hatt disse ting for seg (en del av fortellingene i 4. kl., det meste i 5. kl. og fortellingene fra Jesu siste vandring til Jerusalem om høsten i 6. kl.). Verdifullere stoff for kristendomsundervisningen i realskolen enn disse fortellinger fra evangeliene gis ikke. Oppmerksomheten må i undervisningen være konsentrert om Jesus Kristus og evangeliet, og læreboka må da legge det hele til rette slik at gjennomgåelsen av selve de evangeliske fortellinger blir hovedsaken. Forfatterens «ramme» om de bibelske fortellinger bør ikke være for omfattende. Og vil en bruke to forskjellige trykksatser, bør avsnittene fra Bibelen få det største typeutstyret og forfatterens egne ord det minste. Etter framstillingen av Kristus skal læreboka i kl. I gi et oversyn over den kristne kirkes historie i aposteltiden. De viktigste fortellinger tas med, f. eks. fortellingene om pinsefesten, Stefanus, Kor- 2 — U.-planer — 17 —

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959 s. 17 skann 19

Siter