Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959, s. 166 (skann 168)

første rekke, dernest klassiske melodier som er nær bundet til norsk poesi, videre melodier til dikt på fremmede språk. En rekke av våre folketoner synges best a cappella på grunn av deres frie rytme. Koralens plass i undervisningen henger sammen med den store rolle den har spilt i musikkens utvikling. Den er mønster på den såkalte «lied»-form. Bachs kjempeverker er bygd på den, og de eldre koraler har samme «toneart»-preg som våre eldre kjempevisemelodier. Mange av våre salmer synges for øvrig til folketoner. Også av hensyn til religionsundervisningen bør de viktigste av numrene i koralboken synges gjennom til lærerens akkompagnement og de beste læres godt. Teksten har en i salmebøkene, og disse bør i tilstrekkelig tall finnes i noteskapet. Sanglæreren bør stå til tjeneste for de andre faglærere når disse ikke selv kan lære fra seg en melodi det blir bruk for (i norsk, engelsk, tysk), og dette samarbeid bør kunne føre til at det blir jevnlig sunget i den daglige undervisning. De minutter som nyttes til sang, bringer avveksling og er vel anvendt. Også den høgre skole bør kjenne det som en plikt å hjelpe fram sanginteressen hos ungdommen, et mål som ikke er lett å nå om musikken isoleres i en ukentlig sangtime. Parallelt med innøving av enstemmige melodier — som er og blir det viktigste — går arbeidet med to- og trestemmig sang. Her må en passe på at stemmegruppene, iallfall i de lettere tostemmige sanger, skifter. En dyptliggende understemme må ikke øves lenge om gangen, og ingen elev må skoletiden igjennom bare ha understemmen. En er jo fristet til å besette denne med flinke og støe notelesere. Canons letter overgangen til flerstemmig sang. Helst bør ingen elev fritas for sangundervisningen. Også den som «ikke synger», kan ha nytte av å være med. En har eksempler på at manglende utvikling av stemme og øre skyldes musikalsk underernæring og uvettig kritikk i barneårene. Når den «umusikalske» får være med i de lettere fellessanger, hender det at stemmen hjelpes fram igjen og at kontrollen fra øret skjerpes — til glede og overraskelse for vedkommende. Det fins også de elever for hvem sangtimen er nær sagt det eneste høve de har til å komme i forbindelse med og få respekt for den del av vår kultur som er knyttet til musikken. Alle vil dessuten ha utbytte av tekstgjennomgåelsen og øvelsen i å lese vakkert og språkriktig de vers som skal synges. Indirekte vil sangtimen dermed støtte norskundervisningen. Sangen er det eneste fag som det ikke gis karakter i. På en eller annen måte bør derfor resultatet av årets arbeid kunne vises og kontakten med hjemmet også på dette område knyttes. En kveld på vårparten bør kunne vies sang og musikk. Ved siden av de to- 166

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959 s. 166 skann 168

Siter