SKARD English

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959 s. 167 skann 169

og trestemmige sanger skulle koret da synge en del nummer a cappella, hvilket slett ikke er en lettere oppgave. Er skolen så heldig å ha et orkester, bør det opptre, og flinke elevinstrumentister få spille noen nummer til avveksling i programmet. II. 4. og 5. gymnasklasse Målet for sangundervisningen er på dette trinn det samme som før nevnt, og midlet til å nå det blir også her først og fremst den enstemmige sang og valg av verdifulle melodier. Under arbeidet med korsang bør en sikte på et tverrsnitt av den beste litteratur fra eldre og nyere tid. Men herunder må en passe vel på at guttestemmene ikke blir overanstrengt. Likevel kan en nok bare i sjeldnere tilfelle regne med å få et fir-stemmig blandet kor. Som regel må en nøye seg med utsettelser for sopran, alt og baryton. En bør på dette trinn prøve å få med litt stillære. Lettest vil formene (suite, sonate, symfoni, fuga) forklares i tilknytning til grammofonplater. Og enda bedre var det om elevorkestret eller flinke elevsolister kunne demonstrere stykkene. I sammenheng med et foredrag av læreren eller en interessert elev ville det være hensiktsmessig å ta denne oversikt for alle skolens elever samlet — i eller utenfor den alminnelige skoletid. Lar dette seg gjennomføre, bør musikkens plass i norsk kultur vies særlig oppmerksomhet. Det må være en selvfølge at de melodier som er bundet til det folkevisestoff som hører leseplanen til, blir kjent og tilegnet av elevene. Men norsk folkemusikk har også andre verdier. Eksempelvis kan nevnes at et Grieg-program, med foredrag, sang, spill og fornødne grammofonplater vil kunne åpne elevenes sans for sammenhengen mellom norsk folkevise og norsk felemusikk og den verdenskjente Griegske tonekunst. Ikke bare romantikken, men all senere musikkutvikling hos oss har sammenheng med «oppdagelsen» av våre folketoner. Den kulturelle betydning av norsk romansesang etc. berøres jo i norskundervisningen. Men det blir mer tilfeldig. Først gjennom musikkdemonstrasjoner kan disse kulturbilder bli helt klarlagt for elevene. Også på dette trinn bør de som ikke synger, være til stede i sangtimene. Skal undervisningen gi det rette utbytte, bør som regel hver klasse ha sin sangtime. Best vil timen i 4. klasse kunne utnyttes dersom en lar pikene og guttene fra to klasser få sang hver for seg. — 167 —
Skann 169 av Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959, s. 167». Versjon 2026-09-28. /planer/1935/undervisningsplaner-hogre-almenskolen-1959-komplett/s/169/