Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959, s. 149 (skann 151)

for en annen. En arbeidsplan som er den riktige for én klasse, passer kanskje ikke for en annen på samme alderstrinnet. Behovet er ikke det samme i by og på land. Progresjonen må ligge i valget av oppgaver og måten de utføres på. Rettleiing for læreren Læreren undersøker elevenes standpunkt i fri (billedskapende) forming ved noen testoppgaver knyttet til stoff eleven kjenner godt. Ved en saktegning prøver en deres ferdighet. Opplæringen tar sitt utgangspunkt i det utviklingstrinn elevene syner i disse oppgavene. Som arbeidsstoff nytter en aktuelle emner fra årstiden, fra elevenes interessekrets, fra skolelivet og skolearbeidet. (Av dette følger at mange oppgaver må preges av natur og forhold på stedet.) Inntrykk og opplevinger fra sommerferien, fra idrettsplassen, fra sportslivet, fra kinoforestillinger, illustrasjon til dikt og prosa. Arbeidslivet. Teknisk betonte oppgaver for guttene (f. eks. samferdsel). Festdager. Naturformer (f. eks. trær, kvister, blad, blomster, fugler og andre dyr). Oppgaven bør en komme fram til i samarbeid med elevene, slik at de har følelsen av å ha valt den selv og derfor tegner med interesse. Kravet til form og kvalitet i formingen øker etter hvert. Ved sammenlikning mellom elevenes arbeider innbyrdes og med eksempler fra billedkunst gjennom ymse tider og folkekunst prøver en å rettleie med omsyn til formsammenheng, form- og fargekvalitet. Dekorativ tegning bør en drive i samband med arbeid i sløyd og handarbeid, eller annet arbeid som har bruksverdi (f. eks. bokbind, mapper, plakater, timeplan, bokmerke, duker, vesker, puter, brett, staker, skrin). Herunder øving i enkel ornamental skrift og skriftplasering som monogram og tekst (Ex libris. Stempler). Elevene bør òg lære å lage enkle arbeidsskisser. I samband med tegning av eller til bruksting lærer elevene det viktigste om perspektiv. Ved besøk i museer, samlinger og utstillinger kommer en inn på form og fargekvalitet i bruksting. Skolens modeller bør alltid være eksempler på god brukskunst. I 1. eller 2. klasse bør en ta med det viktigste av fargelæren, men alltid i samband med praktiske oppgaver. Elevene bør ha kjennskap til: Grunnfarger og sammensatte farger. Komplementærfarger. Fargens veksling i tone ved tilsetting av svart og hvitt (fargeskala). Overgang gjennom bestemte trinn fra svart til hvitt (gråskala). Fargebruk og fargesammenstillinger.

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959 s. 149 skann 151

Siter