Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959, s. 148 (skann 150)

Bruk av tegning i andre fag Den frie forming, som øver elevens evne til å uttrykke seg gjennom bilder og stimulerer til eget formende arbeid, og saktegningen, som øver øye og hånd til nøyaktig gjengiving, skal legge grunn for bruk av tegning i de andre fagene (f. eks. saklige og opplysende riss i norske stiler, skisser i samband med geografi, historie, naturhistorie, kart, grafisk framstilling). Om lærerens undervisning Læreren må bedømme et arbeid ut fra sitt kjennskap til den enkelte elev og til det som eleven kan greie på hvert trinn. Under den frie forming må læreren ikke gripe inn og kreve saklig korrekthet (f. eks. perspektivisk eller anatomisk riktighet). Læreren skal passe på at tegningen er klart formet ut fra elevens forestilling. Han kan gjøre forestillingene mer levende og rike ved å lede eleven til nye iakttakinger. Han må være på vakt mot falsk påverknad. Selvsagt er kopiering uten verd i denne tegning. En må òg være på vakt mot manér og lånte typer. Verdien av tegningen ligger i at hvert arbeid er selvstendig formet, gjennomarbeidd i hver detalj, utført med den teknikken og det materialet som svarer til føremålet. Her må kravene være strenge. Men korrektur som går lenger enn det, må en være varsom med. Elevene lærer ikke å arbeide selvstendig når læreren griper for mye inn i arbeidet. Undervisningen bør være individuell så langt råd er. Læreren må ikke gi andre oppgaver enn slike som eleven kan makte, og som kan føre ham videre. Klasseundervisning bruker en når det f. eks. gjelder å samle oppmerksomheten om ting av teknisk eller teoretisk art. Når elevene f. eks. har hatt en felles oppleving, gir en klasseoppgaver (en tur, et scenebilde fra et teaterstykke, illustrasjoner til en bok). Klasseoppgaver gir en òg som test for å bringe på det rene hvor langt de enkelte elevene er kommet i sin billedforming. Gruppeundervisning kan en f. eks. bruke når elevene er opptatt med fellesarbeider. (Ved utsmykking av klasserommet eller skolen til fest. Under og etter museumsbesøk, der klassen er inndelt i arbeidsgrupper o. l.) Fellesarbeidene har stor oppdragende betydning. Den enkelte elev får bruke særevnene sine. Han lærer å nytte dem i samarbeid med andre til felles beste. En må ikke binde undervisningen til faste oppgaverekker. De oppgavene som utløser én elevs evner, kan ha mindre betydning — 148 —

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959 s. 148 skann 150

Siter