Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959, s. 132 (skann 134)

Parallelle linjer, vinkler ved overskjæring, parallellkonstruksjoner, avstand, Euklids postulat, vinkler med parallele og vinkelrette ben, deling av linjestykke med paralleller, paralleller skåret av paralleller. Firkanter, trapes, parallellogram, rombe, rektangel, kvadrat. Geometriske steder, sirkelen, midtnormalen, vinkelhalveringslinjen, parallellen, rett vinkel på halv periferi. Sirkeldelingen med 4 og 6, regulær polygon, dens inn- og omskrevne sirkel. Måling og forhold, vinkel med parallelltransversaler, deling av linjestykke i gitt forhold, konstruksjon av et ledd i en linjeproporsjon. Flateinnhold av rektangel, parallellogram, trekant, trapes, den pytagoreiske setning. Likedannede trekanter, forhold mellom sidene, omkretsene, arealene. For å lette oversikten er regning, aritmetikk med algebra og geometri i det foregående omtalt hver for seg. Det er ikke meningen at de i undervisningen skal behandles som helt atskilte fag, men som intimt samvirkende ledd i arbeidet. Det er vanlig så at undervisningen i én av læregrenene gir de nødvendige forutsetninger for det fortsatte arbeid, eller skaffer materiale for anvendelser i en av de andre. I denne sammenheng er det grunn til å nevne grafisk illustrasjon av aritmetisk og algebraisk stoff, f. eks. n(a+b+c), (a+b)², (a—b)², tallinjen, grafisk multiplikasjonstabell, og geometrien og den praktiske regning gir selvsagt rikelig stoff til algebraisk behandling. For øvrig har erfaring vist at realskolens matematikktimer ikke gir tid nok til tegning av diagrammer eller forskjellige former for grafisk framstilling på grunnlag av formeluttrykk eller statistiske data; dette arbeid må tas opp fra grunnen av i 3. klasse i realskolen og gymnaset. Det må også nevnes at enkelte emner tidligere har vært behandlet både i aritmetiske og geometriske lærebøker. Slik dobbeltbehandling må en unngå, både for å slippe avvikende behandling og for å spare tid. Det vil ikke være praktisk gjennom hele kurset å fordele undervisningstiden med et bestemt antall uketimer på hver av de tre læregrener; fordelingen bør skje således som det til enhver tid er hensiktsmessig. Mange lærere vil velge en kortere tids konsentrasjonslesning av en av faggrenene. Men den tid som i det hele bør ofres på henholdsvis regning, aritmetikk med algebra og geometri, tør svare omtrent til 1, 2 og 2 uketimer. 132

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959 s. 132 skann 134

Siter