Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959, s. 130 (skann 132)

gaver. En må således f. eks. ta med oppgaver som løses ved ligninger og som gir negative svar, og tydningen av slike svar. Pensum i aritmetikk og algebra skal etter dette omfatte: Addisjon, addendenes orden, gruppering og oppløsning av addender, monomer, polynomer av addender. Subtraksjon, subtraksjonsprøven, fortegnstall, tallinjen, tallverdi, addisjon og subtraksjon av fortegnstall, parenteser, sammendraing av polynomer. Multiplikasjon, faktorenes orden, gruppering og oppdeling av faktorer, potenser, setningene om am·an, (a+b)², (a—b)², (a+b)(a—b), multiplikasjon av polynomer med tall og av to polynomer, tallene 1 og 0 og fortegnstall som faktorer. Divisjon, divisjonsprøven, ufullstendig divisjon, divisjon av og med produkter, divisjon av polynom med tal, setningen om am : an, tallene 0 og 1 og fortegnstall i divisjon, delelighetsregler for 2, 5, 4, 25, 3 og 9, primtall og delelige tall, oppløsning i faktorer av tall og bokstavuttrykk, felles mål og multiplum. Brøker, ekte og uekte brøker, blandede tall, ens- og uensbenevnte brøker, brøker med fortegnstall, brudden brøk, desimalbrøker, periodiske desimalbrøker, de fire regningsarter med brøker. Oppstilling av formler, generell løsning av oppgaver, regneforskrifter skrevet i formel, formler uttalt som regneregler. Ligninger av 1. grad med 1 og 2 ukjente, oppstilte og uoppstilte ligningsoppgaver, prøver på røttene, addisjonsmetoden, innsetningsmetoden. Forhold og proporsjoner, proporsjonale og omvendt proporsjonale størrelser, produktet av ytter- og innerledd, ukjente størrelser i proporsjoner. c) Undervisningen i geometri i realskolen skal ha karakteren av et systematisk kurs med bevisføring, selvsagt uten gjennomført aksiomatisk oppbygging. Når elevene begynner på realskolen, har de, både i og utenfor skolen, etter hvert fått visse geometriske forestillinger som det ikke vil lønne seg, og heller ikke er helt mulig, å ignorere. Når det gjelder de enkleste geometriske kjensgjerninger, bør en derfor ikke med altfor pinlig omhu søke å redusere til et absolutt minimum tallet på de ting en godtar uten bevis, altså som aksiomer; men en bør i noen grad bygge på elevenes intuisjon. På et begynnertrinn er dette sikkert psykologisk riktig, og det behøver heller ikke å skade den alminnelige matematiske skolering som det er meningen at det geometriske kurs med sin bevisføring i det hele skal gi. I denne sammenheng bør det nevnes at det ikke er mulig å gi noen begrunnelse for å innskrenke bruken av konstruksjonsredskaper til passer og linjal — 130 —

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959 s. 130 skann 132

Siter