Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959, s. 129 (skann 131)

undervisningen før. Det kan være kjente regneregler, som skal skrives i den nye hurtigskrift med bruk av bokstaver som symboler for kjente tall, regler for beregning av flater og romfang, oppstilling av regneuttrykk, formler, etter en forskrift som er kjent eller oppgitt, eller generell løsning av regneoppgaver av forskjellig art som i forveien er løst med bestemte tall, til å begynne med naturligvis ganske enkle oppgaver. Både for å sikre seg at tegnspråket blir riktig tydet, og for å vise at det kan gjøre nytte, øves innsetning av tall i regneuttrykkene (formlene). Side om side med øvelsene i å omsette regneforskrifter eller regler som er formet i alminnelig språk, til matematisk tegnspråk, følger andre øvelser som omvendt går ut på å uttale matematisk skrevne regler eller regneforskrifter (formler) i alminnelig språk. Det siste er et meget viktig ledd i elevenes oppøving henimot den skarpe, klare og knappe uttrykksform som på én gang er et middel og et mål i matematikkundervisningen. Når det gjelder utregning, omforming og forenkling av matematiske uttrykk, skal undervisningen ikke gå ut over behandlingen av noenlunde enkle rasjonale uttrykk. Divisjon av polynomer kreves ikke, og i det hele kan øvelsen i å behandle bokstavuttrykk ikke føres fullt så vidt som i middelskolen, spesielt ikke når det gjelder mer innviklede brøkuttrykk. Undervisningen skal ikke bare gå ut på å godtgjøre lovligheten av de omforminger som foretas, men bør også legge an på å klargjøre hensikten med dem. De før nevnte metodiske øvelser i å bygge opp svaret på generelle oppgaver i formler vil samtidig forberede elevene til arbeidet med å løse også slike oppgaver der de ikke, eller ikke så lett, kan finne svaret ved direkte resonnement. Ved å bruke bokstaver som symboler for de ukjente tall skriver de oppgaven i matematisk tegnspråk (setter oppgaven i ligning), og den ferdighet de har fått i bokstavregning, bruker de så til å finne svaret ved å løse ligningen. En gir bare oppgaver som kan løses ved hjelp av ligninger av første grad med tallkoeffisienter. Oppgavene bør være naturlige og tilstrekkelig varierte, så elevene kan lære å vurdere det nye redskap de har vunnet. De oppskrevne ligninger som blir gitt som øvelse i å ordne og løse ligninger, må være noenlunde enkle, enklere enn de sværere som ble brukt i middelskolen. Av eliminasjonsmetoder innøves addisjonsmetoden, og elevene gjøres også kjent med innsetningsmetoden. Også behandlingen av tall med fortegn skal ta konkret utgangspunkt. Den skal ikke bare bestå i en formell behandling av regneoperasjonene med positive og negative tall, men det må gjøres klart at også tall med fortegn tjener til løsning av naturlige opp- 9 — U.planer — 129 —

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959 s. 129 skann 131

Siter