Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959, s. 128 (skann 130)

mange siffer, når en multipliserer med 3,14 som verdi for π. Det bør gis noen oppgaver som særskilt sikter på å øve opp elevenes skjønn når det gjelder regning med tall som ikke er absolutte. b) Liksom realskolens undervisning i praktisk regning skal også den begynnende aritmetikkundervisning knyttes naturlig til undervisningen i folkeskolen. En går ut fra de regneregler elevene kjenner fra før, sikrer seg at de blir presist formet og bruker dem uten systematisk oppbygd begrunnelse. Bevisføringen innskrenkes til setninger der den er nødvendig for å kaste lys over hvorfor vedkommende setning er riktig, hvor bevisføringen m.a.o. er nødvendig for en virkelig forståelse. Det er visse prinsipielle spørsmål som aritmetikkundervisningen må ta opp til ny behandling, avpasset etter det modenhetstrinn elevene har nådd i realskolen. Det gjelder begrepene måling og forhold og det utvidede multiplikasjonsbegrep. I naturlig sammenheng med dette vil en rekapitulasjon av læren om brøk, likeså om primtall, delelige tall og delelighetsregler være påkrevd. Også begrunnelsen av regelen om rektangelets flateinnhold når sidenes lengdetall er brøker, ville naturlig kunne få sin plass i denne sammenhengen. I regneoppgavene har elevene tidligere stadig møtt eksempler på proporsjonale størrelser; i aritmetikken tas nå spørsmålet om størrelser som avhenger proporsjonalt av hverandre, opp til generell behandling. Noen særskilt proporsjonslære med en rekke setninger om spesielle omforminger av proporsjoner kreves ikke. Det som er viktig, er å kaste lys over selve begrepet proporsjonalitet. Behandlingen kan naturlig knyttes sammen med geometriens setninger om parallelltransversaler. Også omvendt proporsjonale størrelser omtales med utgangspunkt i konkrete eksempler. Ellers skal hovedformålet for realskolens undervisning i aritmetikk og algebra være å gi elevene forståelse av det matematiske tegnspråk og hva det tjener til, og et slikt herredømme over det at de også kan bruke det som praktisk redskap. Gjennom gradvise, metodiske øvelser må elevene føres inn i den symbolske bokstavbetegnelse og lære tegnspråket å kjenne som den knappe, konsise og samtidig gjennomsiktige hurtigskrift det er. Skal en nå dette, må de matematiske tegn ikke bli innholdsløse tegn for elevene, men framkalle forestillinger om de realiteter som tegnene dekker. Det er derfor viktig når en begynner å innføre bokstaver som symboler for tall, at symbolene betegner noe virkelig, at elevene forestiller seg noe ved dem, og at de ser at denne betegnelse kan tjene til noe. Innføringen av bokstavbetegnelsen bør derfor skje gjennom konkrete eksempler, bl. a. i tilknytning til det som er lært i regne-

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959 s. 128 skann 130

Siter