Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959, s. 127 (skann 129)

rente med beregning av rentebeløp, kapital, rentefot, rentetid), promille, forretningsforhold (kalkulasjon, anvisning, sjekk, aksjer, veksel, vekselobligasjon), reguladetri og forhold (dagsverk og arbeidstimer, parter, selskaper, blandinger, legeringer), fremmed mynt, gjennomsnitt, egenvekt, jevn bevegelse, flater og volumer (parallellogram, trekant, trapes, sirkel, sirkelsektor, prisme, sylinder, pyramide, kjegle, kule). Men elevene bør også få forståelse av at tall og regning er nyttige til å klargjøre og belyse mange andre praktiske forhold enn de nevnte, og regnebøkene må også inneholde et variert utvalg av andre praktiske oppgaver der innholdet faller innenfor elevenes kapasitet, eller problemet er tilstrekkelig tilrettelagt i oppgaven. Som et viktig ledd kommer arbeidet med noe mer sammensatte oppgaver der det gjelder for elevene å sette seg inn i en situasjon, gjøre det klart for seg hva som er kjent på forhånd, og hva det gjelder å finne, og så legge en plan for løsningen, så enkel som mulig, ved hjelp av mellomregninger. Undervisningen i regning må selvsagt også sikte på å holde ved like og øke elevenes sikkerhet og ferdighet i selve tallregningen. Det vil under regnearbeidet stadig bli høve til å vise en enklere og lettere tallbehandling enn metodene i den første barneskolen, og elevene må vennes til å bruke hoderegning så ofte som mulig. Selv om det ikke blir tid til å drive særskilte øvelser i hoderegning, må sansen for hoderegningen som rasjonell arbeidsmåte vekkes hos elevene; det gjelder her ikke bare øvelsen i en raskere form for tallregning, men på lengre sikt også tilvenningen til bokstavregning i hodet, til vurdering av løsningsmåter i hodet og i det hele til matematisk tenkning uten omstendelig skrivearbeid. Til hjelp i tallregning, også til eksamen, skal elevene lære å bruke tabeller for n², √n og 1000/n til n = 1000. Beregning av kvadratrot uten tabell vil ikke bli krevd. Realskolen får en spesiell oppgave på den rene tallregnings område, nemlig den å oppdra elevene til å bruke skjønn ved behandlingen av avrundede og tilnærmede tall, f. eks. tall som er funnet ved måling. Mekaniske og generelle regler for det antall desimaler en skal angi svaret med, når det gjelder bestemte benevninger, må overhodet ikke brukes. Elevene må lære å kjenne begrepet antall gjeldende siffer og derved få sin oppmerksomhet riktig innstilt. Det gjelder å venne dem til å gjøre seg opp en dom om hvor mange gjeldende siffer en med noenlunde sikkerhet kan angi i foreliggende konkrete tilfelle. Det vil f. eks. ikke være vanskelig å overtyde dem om at det ikke lar seg forsvare å gi resultatet med

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959 s. 127 skann 129

Siter