Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959, s. 126 (skann 128)

at folkeskolen over det hele vil ha unnagjort, er utformet som faste minstekrav i de normalplaner for folkeskolen som er utgitt. Lærerne i realskolen bør sette seg inn i disse normalplaner og også ellers søke å få kjennskap til det som det arbeides med i folkeskolene på stedet. En kan gå ut fra at de elever som går over i den høgre skole, har en viss sikkerhet i selve tallregningen, og at de kan bruke tallregningen til å løse likeframme oppgaver fra det praktiske liv. Elevene har i folkeskolen gjennomgått de fire regningsarter i hele tall, desimalbrøk og alminnelig brøk, og de har lært de alminnelige telle- og målenheter. En går videre ut fra at de greier likeframme oppgaver ved slutning gjennom enheten, lette oppgaver fra prosent- og rente-regning, enkle gjennomsnittsberegninger, lettere oppgaver i omgjøring av fremmed mynt til norske penger, utregninger av rektangler, trekanter og rettvinklede rom, utregning av sirkellinje og sirkelflate når radius er gitt, og romfanget av en sylinder. Det som folkeskolen således har gjennomgått, tar den høgre skole ikke opp igjen til behandling fra grunnen av. Oppstillinger eller regneskjemaer som elevene er vant med fra før, bør de få fortsette med å bruke til de selv finner det like logisk, kan hende mer rasjonelt, å bruke andre. Om de f. eks. i regning med benevnte tall er vant til skrivemåten 5 cm²·5·3,14, bør en ikke rette den fordi den er logisk etter den oppfatning at multiplikanden skrives først og multiplikasjonstegnet leses «multiplisert med». Men de lærer snart at 5 a, π r², 3,14·5² cm² også er logiske skrivemåter, når multiplikasjonstegnet leses «ganger», og at multiplikator godt kan skrives først. Elevene vil etter hvert velge oppstillinger og regnemåter etter motivet rasjonalisering av arbeidet, de vil foretrekke å gjøre den ferdige benevning for et sammensatt uttrykk opp i hodet, nytte regnelettelser ved utregningen, foretrekke enkel framgangsmåte og en oversiktlig, lettlest innføring uten overflødige kladderegninger. Alle elever vil naturligvis ikke mestre alt de skulle ha lært i folkeskolen like godt. Men usikkerhet eller manglende innsikt som elever kommer til å legge for dagen, vil det bli rik anledning til å bøte på i den følgende undervisning, hvor en stadig får å løse rent elementære oppgaver som enkeltledd i regnestykkene. Og spesielt vil undervisningen i aritmetikk gjennomlyse selve regneoperasjonene på ny og styrke en bevisst forståelse av dem. Den praktiske regning i realskolen skal utvide elevenes kunnskaper om praktiske forhold gjennom konkrete oppgaver. Elevene skal ha nøyere kjennskap til: prosent- og renteberegning (simpel 126

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959 s. 126 skann 128

Siter