Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959, s. 124 (skann 126)

Forsøkene i realgymnaset krever for en stor del større og dyrere apparater enn på det lavere trinn, og forsøkene er ofte så pass kompliserte at de krever stadig samarbeid mellom læreren og elevene. Derfor kan øvelsene neppe — iallfall for tiden — bli midtpunktet i fysikkundervisningen i realgymnaset. Elevene må bli kjent ikke bare i elevlaboratoriet, men også i auditoriet. De må kjenne flere av de nummererte skuffene i disken så de kan finne fram til verktøy og annet som de trenger under demonstrasjonsforsøkene. De må bli kjent i de nummerte skapene, og de må læres til å bruke det elektriske undervisningsanlegget. De fleste forsøkene i fysikk i realgymnaset — både demonstrasjonsforsøkene og øvelsene — blir måleforsøk. Det blir naturlig at de elevene som ikke er framme ved demonstrasjonsdisken og gjør forsøk, fører inn måleresultatene etter hvert i sine auditoriearbeidsbøker, og blir det ikke tid til å utføre utregningene i skoletimen, kan elevene gjøre dem hjemme. I demonstrasjonstimene må en passe på så vidt mulig å drøfte de enkelte ledd i forsøket mens dette blir utført. Når forsøket er gjort, drøfter en det i sammenheng, og slår fast hva en har lært av det. Øvelsene må gå inn som et organisk ledd i undervisningen. Derfor vil det være godt om alle elevene i klassen (som regel 2 og 2 på parti) så ofte som mulig utfører samme øvelse i samme time, og derfor bør en prøve å unngå å binde øvelsene til én eller et par bestemte uketimer. Men enhver lærer bør selv få avgjøre når det passer for ham å la alle elever i klassen arbeide samtidig i elevlaboratoriet, og når det passer å dele klassen. En gang iblant kan det være praktisk å la klassen arbeide med en liten øvelse i en del av en time, og så bruke resten av timen til andre ting. Som regel bør en øvelse være slik at den kan erstatte forsøk som ellers ville blitt gjort som demonstrasjonsforsøk. Skal en med godt utbytte kunne arbeide med ca. 30 elever på én gang i elevlaboratoriet, er det helt nødvendig: a) At skolen har et godt elevlaboratorium der elevene bare rent unntaksvis behøver å gå fra plassene sine under øvelsene. b) At øvelsemateriellet er oppbevart praktisk, så det ved hjelp av et par assistenter er lett å sette det fram og lett å sette det tilbake igjen. c) At skolen har en samlingsstyrer som etter sin instruks har plikt til å sørge for at apparatsamlingene og annet laboratorieutstyr til enhver tid er til stede og i orden. Tallet på obligatoriske øvelser er 20. Men en går ut fra at lærerne lar sine elever gjøre atskillig flere, kanskje dobbelt så mange. — 124 —

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen · 3. opplag 1959 s. 124 skann 126

Siter