Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950, s. 92 (skann 94)

— 92 — både under elevenes eksperimentering i elevlaboratoriet og under demonstrasjonsforsøkene. Og en må fortsette et annet arbeid som også er påbegynt før: å finne fram til lover. Elevene må også få se eksempler på hvordan naturforskningen prøver å slutte fra de erfaringer vi gjør, til ting som ligger bakom erfaringene. De må være med på å finne fram til noen teorier, og de må være med på å finne fram til eksakte uttrykk for noen kjemiske reaksjoner (likninger). Elevene bør også vennes til å se at naturvitenskapens arbeidsmetode i virkeligheten ikke er begrenset til naturvitenskapene. Vi må i grunnen bruke den samme metode i det daglige liv. Rett som det er, blir det tale om å gjøre sanseerfaringer for å skaffe et solid grunnlag for vårt arbeid, men vi opplever ofte at erfaringene er for få til at våre slutninger kan bli endelige slutninger. Skal kjemiundervisningen tjene oppdragelsen på den måten som her er omtalt, må den bli en arbeidsskoleundervisning. Og faget byr særskilt gode vilkår for en slik undervisningsform. De kjemiske forsøkene er særlig skikket til å vekke elevenes interesse, og det er lett å få i stand svært mange forsøk med lite materiell. Øvelsene må gå inn som et organisk ledd i kjemiundervisningen, og de må etter hvert bli midtpunktet i denne undervisningen. Men en må ikke derfor tilsidesette undervisningen i auditorietimene. I disse timene skal en drøfte øvelsene og demonstrasjonsforsøkene etter hvert som de blir gjort, binde erfaringene sammen og bygge videre på grunnlag av dem. Demonstrasjonsforsøkene bør bli utført av én eller et par elever når det passer å ordne seg slik, eller av læreren med én eller to elever som hjelpere når det passer. Elevene må derfor bli kjent, ikke bare i elevlaboratoriet, men også auditoriet. De må kjenne flere av de nummererte skuffene i disken, så de kan finne fram til verktøy og annet som trengs under demonstrasjonsforsøkene. De må bli kjent i de nummererte skapene, og de må læres til å bruke det elektriske undervisningsanlegget. Når elevene selv er med på å utføre de fleste demonstrasjonsforsøkene, blir hele klassen lettere trukket inn også i demonstrasjonsundervisningen. Alle vil da føle seg mer forpliktet til i detalj å følge et arbeid som går for seg ved demonstrasjonsdisken. Dessuten kan en være mer sikker på at de enkelte ledd i arbeidet med forsøkene blir drøftet, når elevene selv er med på å gjøre forsøkene uten å ha forhåndsøvelse i dem. Da øvelsene skal gå inn som et organisk ledd i undervisningen, må en til enhver tid velge øvelsene slik at det blir direkte sammenheng mellom dem og demonstrasjonsundervisningen. Derfor vil det være godt om alle elevene i klassen (i alminnelighet 2 og 2 på parti) så ofte som mulig utfører samme øvelse i samme time. Derfor bør en prøve å unngå å binde øvelsene til én eller et par bestemte uketimer. Men enhver lærer bør

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950 s. 92 skann 94

Siter