Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950, s. 90 (skann 92)

— 90 — En ganske liten del av det stoffet som er nevnt i denne pensumplanen, er kjent fra fysikkundervisningen (litt om surstoff, vannstoff og kullstoff). Også dette stoffet må en ta med i 3. klasse, men det skulle ikke kreve lang tid. I mange tilfelle vil det være naturlig å repetere dette stoffet ved øvelser. Stoffmengden, og behandlingen av de enkelte emner må være slik at en god arbeidsskoleundervisning blir mulig. Hverken læreboka eller læreren er bundet til den rekkefølge emnene har i denne pensumplanen. Innsikt i de emner som pensumplanen omfatter, skal elevene få dels gjennom klasseundervisning med demonstrasjoner, dels gjennom øvelser. Hver elev skal (sammen med en arbeidskamerat) i løpet av året utføre minst 20 øvelser. I en særskilt arbeidsbok skal han gi korte utgreiinger om dem, i tilfelle med den nødvendige utregning. For at en øvelse skal kunne regnes for én blant de 20, må den gi eleven et rimelig arbeid for en vanlig skoletime. Tar øvelsen mindre tid, kan to, kanskje tre av dem, regnes for én blant de 20. Øvelsene skal for en del være kvantitative, og de skal hentes fra alle hoveddeler av pensumet. Enkelte av øvelsene — særlig fra den organiske kjemien — skal ha interesse også for fysiologien. f. eks. påvising av druesukker og eggehvite, hydrolyse av kullhydrater, gjæring av kullhydrater, kløyving (oppløsing) av eggehvite ved hjelp av ensym. Eksamenskrav. Ved muntlig eksamen i kjemi prøver en om eksaminanden har kjennskap til de viktigste kjemiske lover, teorier, stoffer og reaksjoner — i det omfang som er gitt ved den godkjente læreboka han legger opp. En legger hovedvekten på hva eksaminanden virkelig har forstått av faget, og ikke på hva han har greidd å få inn av detaljer. Eksaminanden legger fram en arbeidsbok, der han selv har gitt korte utgreiinger for minst 20 elevøvelser som han har utført selv (eller sammen med en arbeidskamerat), og som omfatter emner hentet fra alle hoveddeler av pensumet. Ved prøven skal en eksaminere i en av øvelsene i arbeidsboka. Eksaminanden kan også bli pålagt å utføre en av disse øvelsene, helt eller delvis, i laboratoriet. Arbeidsboka som en privatist legger fram, må inneholde vitnemål fra kjemilærer som har sett ham utføre øvelsene, om at eksaminanden virkelig har gjort øvelsene selv (eller sammen med en arbeidskamerat), dersom det er mulig å skaffe slikt vitnemål. Kan eksaminanden ikke få erklæring fra en faglærer som har sett ham utføre øvelsene, må eksaminanden utføre en av de framlagte øvelsene — hele øvelsen, eller visse deler av den — så eksaminator og sensor får sikkerhet for at eksaminanden virkelig har utført den og ikke bare lært den etter en veiledning. Eksaminasjonen av elever og privatister skal så vidt mulig foregå i spesialrom for kjemi.

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950 s. 90 skann 92

Siter