Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950, s. 89 (skann 91)

— 89 — Pensum. Uorganisk kjemi: Av begreper, lover, teorier og annet teoretisk stoff tar en med: Kjemisk forandring. Kjemisk sambinding. Mekanisk blanding. Loven om stoffmengdens konstans. Loven om det konstante forhold. Atom- og molekylteori. Avogadros lov. Kjemiske tegn og formler. Valens. Affinitet. Uttrykk for kjemiske reaksjoner (reaksjonsskjemaer, likninger). Ekvivalentvekt. Enkle kjemiske utregninger. Varmetoning ved kjemiske reaksjoner. Joneteori. Syrer, baser og salter. Katalyse. Litt om kjemisk likevekt. Litt om radioaktivitet. Litt om slektskapet mellom grunnstoffene. Av grunnstoffene tar en med: surstoff, vannstoff, klor, brom, jod, fluor, svovel, kvelstoff, et par edelgasser, fosfor, arsen, bor, silisium, kullstoff, natrium, kalium, kalsium, radium, magnesium, sink, aluminium, jern, nikkel, krom, mangan, molybden, wolfram, tinn, bly, titan, kopper, kvikksølv, gull, platina. En del av disse grunnstoffene kan en bare omtale ganske kort. Av kjemiske reaksjoner og kjemiske sambindinger fra den uorganiske kjemi tar en bare med slike som har særlig stor pedagogisk, praktisk eller teoretisk interesse. En må unngå slikt stoff som ikke kan bli annet en pugg. Særlig stor vekt må en legge på oksydasjoner, reduksjoner, og nøytralisasjon mellom syre og base. I forbindelse med disse siste reaksjoner tar en med litt titreranalyse. Noen få eksempler fra norsk kjemisk industri (f. eks. salpeter og aluminium). I forbindelse med silisiums kjemi og metallenes kjemi tar en med en del av de viktigste mineraler. En gir de aller enkleste hovedtrekk av krystallografien, og omtaler ganske kort de viktigste av de egenskapene ved mineralene som en bruker når en skal bestemme dem: krystallform, farge, glans, hardhet, strek, egenvekt. Organisk kjemi: I forbindelse med kullstoffets kjemi tar en med: Noen kullvannstoffer. Et par alkoholer. Kullhydrater (druesukker, melkesukker, rørsukker, stivelse, cellulose, glykogen, hydrolyse, gjæring). Brødbaking. Øl. Vin. Organiske syrer (maursyre, eddiksyre, melkesyre med melkesyregjæring, palmitinsyre, stearinsyre, oljesyre). Estere, fett og hydrolyse av fett. Såpe. Enkelte kvelstoffholdige organiske stoffer, vesentlig eggehvitestoffer og enkelte av deres kløyvingsprodukter. Lysgass. Steinkulltjære. Jordolje. Flammen (stearinlys-, lysgass- og vedflammen). I forbindelse med den organiske kjemi blir det naturlig å gjennomgå en del grunnstoffers kretsløp fra jord, sjø og luft gjennom planter og dyr og tilbake til jord, sjø og luft. Samtidig fester en oppmerksomheten på den energivandringen som er knyttet til dette kretsløpet, og påviser den store rolle bakteriene spiller. Særlig vekt må en legge på kullsyreassimilasjonens kjemi.

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950 s. 89 skann 91

Siter