Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950, s. 82 (skann 84)

— 82 — Det 4-årige landsgymnas. Mål og pensum som for det 5-årige gymnas. I klasse I og II samme pensum som i de 3 første klasser av det 5-årige gymnas. I klasse IV på reallinjen 1 time matematisk geografi som i klasse V i det 5-årige gymnas. Naturhistorie. Realskolen og gymnaset klasse I og II. Da naturhistorien i den 3-årige realskole og det 5-årige gymnas bare rår over 3 timer fordelt på 2 år, er det ikke mulig å få gjennomgått et så bredt anlagt kursus som i den 3-årige middelskole med sine 5 timer. En må nøye seg med et atskillig mindre pensum, som i noen grad utvider elevenes forståelse av den levende natur. I folkeskolen avsluttes undervisningen i zoologi og botanikk i det vesentlige i 5. klasse. En tør derfor ikke regne med et holdbart grunnlag i de to fag, og det blir nødvendig å styrke den elementære morfologi og systematikk. Men samtidig må en ta elevenes selvvirksomhet og deres større modenhet i bruk, utvide deres forståelse av sammenhengen og tilpasningen i den levende natur og øke deres naturglede og deres respekt for og samfølelse med alt levende. Det må framheves at faget på dette trinn må være ikke bare et deskriptivt, men også et eksperimentelt fag. Det krever derfor en utdannet biolog som legger vekt på studium av levende materiale; og da slikt materiale vanskelig kan skaffes hele året, må en innrette seg med periodelesning, i hvert fall i det skoleår da faget bare har 1 uketime. Læreren i naturhistorie må derfor kunne overta og få seg tildelt enten fysikk eller geografi i samme klasse. I zoologi bør en kunne rekke en meget kortfattet gjennomgåing av systemet, gjerne i oppadstigende rekkefølge og på bakgrunn av en førsteorientering om nedstamningslæren, så sammenhengen i dyreriket kommer i nytt lys, og navnet naturhistorie får et reelt innhold. En gjennomgår da evertebratene i sine hovedgrupper og i groveste morfologiske trekk, men legger mere vekt på hvirveldyrene, der de viktigste anatomiske trekk blir beskrevet og jevnført med menneskets anatomi. Innenfor hvirveldyrklassene nevner en viktigere grupper, men sikter ellers ikke mot noen findeling av systemet; en nytter heller tiden til å vedlikeholde og utvide artskjennskapet, særlig i Norges fauna. Vesentlig er det at læregangen ikke gir elevene inntrykk av tørre oppregninger, men at dyrenes forhold til omgivelsene og andre biologiske trekk kommer fram; og de arter en nevner, bør elevene huske på grunn av karakteristiske biologiske egenskaper mer enn på grunn av morfologiske kjennetegn.

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950 s. 82 skann 84

Siter