Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950, s. 81 (skann 83)

— 81 — b) et mere inngående kjennskap til fedrelandets topografi, naturforhold og næringsliv, dessuten kjennskap til kartlesning på topografiske kartblad, c) for reallinjen dessuten nærmere kjennskap til den matematiske geografi. I de 3 nederste klasser blir pensum og fordelingen av stoffet på de tre klasser, likeså bestemmelsene om læremidler og eksamenskrav de samme som i den 3-årige realskole. I realgymnasets 5. klasse leses matematisk geografi i 1 ukentlig time. Om dette fag uttaler plankomitéen: »En vil nevne at det er meget viktig at denne time blir overtatt av den lærer som leser matematikk, eller av den som leser fysikk i samme klasse, både fordi det i og for seg er lite heldig at en lærer bare har 1 time i en klasse, og fordi en på den måte kan få anledning til en hensiktsmessig periodelesning. En vil også framheve betydningen av at det blir foretatt observasjoner og enkle målinger i forbindelse med den teoretiske undervisning. I de tilfelle da det allerede året før kan bli fastslått enten det blir matematikklæreren eller fysikklæreren som skal overta den matematiske geografi i øverste klasse, kan slike observasjoner så smått begynne allerede før faget kommer på timetabellen.« Pensum. Orientering på stjernehimmelen: Stjernebilleder, daglig bevegelse, sfæriske koordinater, himmelglobus. Solen: Soldøgnet, ekliptikken, året og årstidene. Månen: Siderisk og synodisk omløpstid, faser, formørkelser. Jorden: Jordens form og størrelse, gradmåling, bestemmelse av lengde og bredde, solens dagbue ved forskjellig bredde i årets løp, refraksjon. Tidsmåling: stjernedøgn og soldøgn, middelsoldøgn, klokkeslettforskjell, sonetid, datumgrense, kalender (den julianske og gregorianske). Det kopernikanske verdensbilde: Tycho Brahe, Kepler, Kopernikus, Newton. Solsystemet: Avstandsbestemmelser, indre og ytre planeter, planetenes størrelse og fysiske forhold, kometer. Kartprojeksjoner: Plan-, sylinder- og kjegleprojeksjoner, ekvivalente og konforme projeksjoner, de viktigste kartverk fra Norges geografiske oppmåling. I den utstrekning tiden tilater, tar en med: Små regneoppgaver i tilslutning til det gjennomgåtte stoff, øvelser og oppslag i den offisielle almanakk, enkle observasjoner og målinger, klokkeslett for en stjernepassasje med fiksert asimut, kulminasjon av en stjerne, solhøyde med teodolitt eller sekstant, gunstigste tid til å se en sydlig stjerne eller til å se Merkur, datering av de forskjellige stillinger av Venus under et omløp, økning av kjenskapet til stjernebilleder. 6

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950 s. 81 skann 83

Siter