Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950, s. 78 (skann 80)

— 78 — En fortsetter med klima (kyst, innland) og klimasoner med plante- og dyreliv: urskog, savanner, stepper, ørkener, lauv- og barskogbelter, tundra. Litt kjennskap til de geologiske krefter vil også være av verdi på dette trinn (fjellkjededannelse, elvenes og isens arbeid); men det meste av geologien og den fysiske geografi og et mere spesielt kjennskap til meteorologi må utsettes til øverste klasse. Ellers har en med det som er nevnt, et tilstrekkelig grunnlag for en utgreiing om jorden som boplass for menneskene. En tar opp denne utgreiing enten særskilt eller i samband med de enkelte klima- og vekstsoner: Folkeslag og kulturformer, jordbruk og kveg, nytteplanter, industrialisering av næringslivet, trekk av samferdselen og verdenshandelen, litt om rasjonalisering. Etter denne gjennomgåing av den almene (reale) geografi må følge en oversikt over de enkelte verdensdeler og land, for disse klassene de fremmede verdensdeler og de europeiske land utenom Norge. En får da eksempler på og høve til en stadig repetisjon av det som er nevnt i de reale avsnitt, men også spesielle forhold kommer på tale. Det gjelder både å føye de enkelte land inn i en større sammenheng i natur og næringsliv, men også å framheve den nasjonale egenart av folk og kultur, og karakteristiske trekk av topografi og bosetning. Statistiske data samler en helst i et eget hefte, der elevene selv kan finne hva de trenger å vite. En forutsetter at arbeidsskoleundervisning blir gjennomført i den utstrekning tiden tillater, og i emner som læreren finner høvelig for denne undervisning. Plankomitéen uttrykker det slik: »Når en skal gjennomføre arbeidsskoleundervisning i faget, blir det nødvendig å ta hensyn til det begrensede timetall som står til rådighet, både når det gjelder valg av stoff, spesielt mengden av kunnskaper som blir å kreve til eksamen, og når det gjelder valget av de partier som en særlig vil gjøre til gjenstand for behandling etter denne metode. Det vil ikke bli tid til å gjennomarbeide alt på samme måte, for den sammenhengende geografiske skildring bør også få sin plass i undervisningen, og en kan ikke sette seg som mål over alt å få så meget med som mulig, eller legge an på en helt uttømmende, alt omfattende framstilling. Det må foretas et valg av spesielt karakteristisk eller typisk geografisk stoff.« III. klasse. Stoffet i denne klasse omfatter vesentlig fedrelandets geografi. En tar til med en utgreiing om de deler av den reale geografi som ikke er tilstrekkelig behandlet tidligere, først og fremst geologi: De geologiske krefter (vulkanisme, jordskjelv, forkastning, foldning, forvitring, grunnvann, skred, erosjon, havets og vindens arbeid). Viktigere mineraler og bergarter; avsetnings- og størkningsbergarter: jordarter. Litt almen

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950 s. 78 skann 80

Siter