Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950, s. 55 (skann 57)

— 55 — Leseplan. Undervisningen i engelsk i de to nederste klasser i gymnasel følger samme plan som i de to nederste klasser i den 3-årige realskolen. Klasse III. Av et godkjent leseverk leser en om lag 120 sider. Av disse skal en lese 60 sider statarisk. En leser ikke noe av det skriftlige artiumspensum i denne klasse, men tar ekstemporallesing så mye en får tid til. En legger i denne klassen hovedvekten på videre oppøving i språket, muntlig og skriftlig. Grammatikken blir supplert, synonymer og preposisjonsbruk blir innøvd, og elevene blir oppmuntret til å lage samlinger av idiomatiske ordlag. En legger vinn på det romanske ordforrådet. Det er viktig at elevene får mye øving i å lese engelsk. En bør derfor i noen monn rive seg løs fra de faste daglige lekser på om lag 1 side og skifte mellom ekstensiv og intensiv lesning. Er stoffet lett, bør en enkelte ganger kunne gi opp til 5—6 sider og mer i lekse. En slik lekse blir selvsagt vesensforskjellig fra en ensides lekse i vanskeligere stoff. Den skal i første rekke ta sikte på å venne elevene til å lese større stykker i sammenheng og utvikle deres fantasi og kombinasjonsevne, så de lærer å forstå det hovedsakelige uten å kjenne hver eneste glose. En slik lekse blir også »hørt« på en annen måte enn vanlig. Først og fremst samtaler en om hovedpunktene i stoffet. Den språklige gjennomgåing av slike lengre tekster kommer til å knytte seg til punkter som elevene sier de har funnet vanskelige eller uklare under lesningen eller som det viser seg av samtalen at de ikke har forstått. — En annen framgangsmåte til å få lest mer, er at en ekstemporerer videre i det stykket en holder på med etter at en er ferdig med dagens lekse,og tar med det ekstemporerte i neste lekse, som da blir tilsvarende lenger. Det er greitt at en også må drive intensiv lesning i klassen, ellers vil elevene lett kunne vennes til overfladisk arbeid. Det er nødvendig at de 60 sidene som skal leses statarisk, blir grundig gjennomgått. Når en samtaler om dagens lekse, og særlig når en tar opp igjen til oversyn et lengre stykke, prøver en å få elevene til å rive seg løs fra teksten, til å se og disponere stoffet fra andre synspunkter enn forfatterens, til å skille viktig fra uviktig. Det har mye å si at elevene i denne klassen læres til og vennes til å bruke oppslagsbøker. Læreren bør se det som en viktig oppgave å veilede i bruk av forskjellige slags leksika. Elevene skaffer seg lærebøker i Institutions og litteraturhistorie i denne klassen og bruker dem som oppslagsbøker. En leser enkelte avsnitt som faller i tråd med det en ellers holder på med.

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950 s. 55 skann 57

Siter