Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950, s. 53 (skann 55)

— 53 — Skriftlig. Det heter i undervisningsplanen av 1911 om engelsk skriftlig bl. a.: »Som maal for den sproglig-historiske linjes skriftlige øvelser opstilles at eleverne ved avgangsprøven skal kunne gi en i formel henseende nogenlunde selvstændig fremstilling av et emne, hentet fra den del av det statariske pensum som lægges op til den skriftlige prøve .... Samtidig vil man .... gi de skoler som maatte ønske det, anledning til ved avgangsprøven at skrive .... en fri utarbeidelse av et opgit emne av fortellende, skildrende eller let ræsonnerende art .... Ved utarbeidelsen av .... besvarelser (med stoff fra det statariske pensum) maa eleven først og fremst gjøre sig rede for hvad der er hovedpunkterne i det emne han skal fremstille ..... Det maa fra begyndelsen av være paa det rene at hans opgave ikke er at levere en gjengivelse, hverken helt eller delvis, men at den tekst eller de tekster han benytter er at betragte som et materiale hvorfra han skal hente stof til sin fremstilling av det opgivne emne.« Helt siden engelsklinjen ble til, har den vanlige artiumsprøve vært en »i formel henseende fri bearbeidelse av et stof« (Undervisningsplanen av 1903). Den største pedagogiske verdi ved pensumbundne opgaver, er den intime sammenheng mellom lesningen og de skriftlige øvingene, og den oppøving de gir i å slå ned på det hovedsakelige i et stoff. Verdien ved fri stil skulle ligge i de fordeler den har som effektiv språk- og modenhetsprøve. Den skriftlige prøve ved examen artium må ta sikte på å bevare det positive ved begge de tradisjonelle opgavetyper. Derfor skal elever som skriver pensumbunden oppgave, også kunne forme frie svar på spørsmål som måtte ha en eller annen sammenheng med det emne oppgaven er hentet fra, og elever som skriver fri oppgave, også kunne skrive om emner som krever kjennskap til engelske og amerikanske tilhøve. De to former for skriftlig prøve som hittil er blitt brukt, nærmer seg altså til hverandre. Pensumstilen blir noe friere, og den frie stilen noe mer bunden; hver på sin måte blir de knyttet til et gjennomgått lesestoff, men formet slik at de stiller krav til elevenes kombinasjonsevne, hindrer ferdiglaget gjengiing, og kontrollerer at stoffet som er gjennomgått, er forsvarlig fordøyd både saklig og språklig, slik at det blir brukt på en fornuftig måte. Lærere som måtte ønske å prøve andre former for skriftlig eksamen enn de som er omtalt ovenfor, bør kunne regne med å få høve til det etter § 8 i lov om høgre almenskoler, når de sender inn en plan som Undervisningsrådet finner verdifull og forsvarlig, og som det senere ved inspeksjon kan se praktisert.

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950 s. 53 skann 55

Siter