Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950, s. 49 (skann 51)

— 49 — Kl. II (6 timar om veka). I denne klassen les ein 70 sider av leseboka; dessutan ekstemporallesnad så mykje ein vinn. Skriftlege øvingar tek ein i fyrstninga av skoleåret om lag som i I. klasse i B-realskolen, i slutten av skoleåret som i II. klasse av B-realskolen. Ved årsprøva i II. klasse prøver ein dugleiken i tilsvarande pensum og på same måten som ved årsprøva i II. klasse av B-realskolen. Kl. III (5 timar om veka). I denne klassen gjeld same planen som for B-realskolen. Eksamenskrava er dei same som for B-realskolen. Engelsklinjen. Målet for opplæringen i engelsk er å gi elevene en innføring i moderne engelsk og dessuten i amerikansk samfunns- og kulturliv på historisk bakgrunn, og kjennskap til Det britiske samveldet, dets framvekst og bygning. Samtidig søker en å utvikle videre elevenes evne til å bruke språket muntlig og skriftlig. Pensum. Pensum på engelsklinjen etter den nye skoleordning trenger en revisjon av flere grunner. De fleste elevene kommer opp i gymnaset ett år yngre enn før. De har ikke lenger den støtte som det gamle historiepensum gav til et sterkt historisk orientert engelskpensum. Dessuten er den angelsaksiske verden rykket oss så mye nærmere. Disse kjensgjerninger gir grunn til å flytte tyngdepunktet i pensum nærmere vår egen tid. En må imidlertid ikke glemme at målet for gymnasundervisningen er almendannelse. En bør derfor ikke ensidig legge vekt på den levende nåtid, men prøve å se fenomenene i historisk perspektiv. Skal en få tak i hvorledes det britiske parlament fungerer, trenger en ikke bare å kjenne til parlamentshistorien, men også til bakgrunnen for de menn og meninger som møtes til fredelig strid på denne arenaen. Skal en skjønne den stille sosiale og politiske revolusjon som holder på å gjøre Storbritannia til en moderne sosial velferdsstat og det britiske imperium til et forbund av frie nasjoner, må en kjenne de vilkår som skapte det moderne Storbritannia, og den evne til kompromiss som det nye britiske nasjonenes forbund er blitt et monument over. Skal en skjønne hvorfor emigrantenes og pionérenes land, Amerika, er blitt en levende kulturfaktor, må en kjenne historien om hvorledes forskjellige folk blandet seg, vokste sammen og ble til den amerikanske nasjonen, i

Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950 s. 49 skann 51

Siter